Kom frem til Kinkakuji. Betalte for å komme inn. Ble meget fascinert over hvor pent og gullglinsende det var, og tok omtrent tyve bilder av samme bygning. Ble frustrert over antall turister som gikk i veien for bildene mine. Dumme alle turister som ikke er oss. Trasket rundt i naturen. Det var pent. Gikk inn i stinkende souvenirbutikker, men kjøpte ingenting.
Følte oss mettet på gulltempel. Kranglet på bussen. Skulle egentlig direkte til Kiyomizu-dera, men endte opp med å ta en liten avstikker til Ginkakuji (The Silver Pavilion) i stedet. Betalte for å komme inn, til tross for at de drev på med renovering av bygningen. Ble meget fascinert av hagen, og tok omtrent førti bilder av diverse busker og trær. Ble frustrert over antall turister som gikk i veien for bildene mine. Dumme alle turister som ikke er oss. Trasket rundt i naturen. Det var pent. Var redd for å snuble ned steintrappene og slå meg helseløs, men utrolig nok gikk det bra.
Ble snakket til av en merkelig fyr med rickshaw. Lot oss overtale til å ta en halvtimes kjøretur for 8000 yen. Angret i samme sekund vi satte oss i vognen. Ble frustrert over antall turister som pekte og lo. Dumme alle turister som ikke er oss. Har de aldri sett nordmenn i rickshaw før? Fyren som trakk vognen vår het Nobu. Han var ekstremt pratsom og veldig morsom. Hadde lyst til å synke i jorden da han stoppet for å ta bilder av oss ved diverse attraksjoner omtrent hvert tredje sekund. Flaut. Ble litt glad da det hele var over.
Kom oss endelig til Kiyomizu-dera. Ble glad over å se en dame dresset opp som maiko til tross for at hun ikke var ekte vare. Kiyomizu-dera var stort og gammelt. Betalte for å komme inn. Ble meget fascinert av utsikten, og tok omtrent seksti mørkegrå bilder av Kyoto. Ble frustrert over antall turister som gikk i veien for bildene mine. Dumme alle turister som ikke er oss. Trasket rundt i naturen. Det var pent. Følte meg nå kulturelt mettet for dagen.
Tok ekspressbussen tilbake til Kyoto Station. Var nå sulten og gretten. Trasket direkte ned på Porta (et undergrunns kjøpesenter) for å lete etter noe å spise. Endte opp på en italiensk restaurant. Prøvde å unngå tredje verdenskrig mens vi ventet på middagen. Oppdaget at det jobbet en heit fyr (Bob) på restauranten på den andre siden av gangen. Ble glad for at vi satt ved det store glassvinduet, slik at vi kunne spionere på ham. Middagen kom. Spaghetti med kylling, hvitløkssaus og chilipepper smakte utmerket. Var nå i strålende humør. Tok farvel med Bob, og kikket litt i skobutikker.
Bestemte oss for å dra til topps i Kyoto Tower. Betalte for å komme inn. Tok heisen til topps med flere lykkelige par på Valentine's-date. Følte oss en smule malplasserte. Ble meget fascinert av alle de blinkende lysene, og tok omtrent åtti utydelige bilder av Kyoto by night. Det var langt ned. Tok meg selv i å lure på hva som ville skje hvis det kom et sterkt jordskjelv der og da. Endte opp med å skremme meg selv. Tok heisen noen etasjer ned. Tok teite bilder av oss selv sammen med Kyoto Tower sin maskot. Tok også mange bilder i morospeilet, til stor fornøyelse for de andre besøkende. Dumme alle besøkende som ikke er oss. Var lykkelig over å ha føttene trygt plantet på jorden igjen.
Gikk på Starbucks. Kjøpte varm kakao. Trasket tilbake til hostellet. Orket ikke være sosiale. Irriterte oss over bråkete naboer. Dumme alle hostellgjester som ikke er oss. Skrudde på dataen. Nerdet.
3 kommentarer:
Morsom blogg! :D
sv: Gi meg addressa di så sender jeg deg førti brett med Freia-sjokolade!
Nobu og hans spretnestjert (eller whatever..) gjorde den lille reisen vår meeeeget pinlig. Jeg har aldri vært så flau før.. Vel det er tull, jeg har lett for å blir flau, men.. Jeg var to sekunder unna å rømme da han parkerte for tredje gang og ba om kameraet.
Jeg lurer seriøst på hvordan det kommer til å gå med våre planer om å være supersosiale i alle Japans byer. Mhmmhm.
..men nerding er gøøøøøøy..
Legg inn en kommentar