Kyoto neste!

Gjett hvem som vant en knusende seier over kofferten til slutt! Det tok både tid og krefter (vel, tankekraft), men nå er den altså ferdigpakket, og feitere enn Kabako på en dårlig dag. Den inneholder ikke mindre enn fire gensere, tre T-skjorter, to singleter, to bukser, en shorts, to strømpebukser, to jakker, en pysjamas og et skjerf, i tillegg til undertøy og diverse andre nødvendigheter. Ikke verst. Med vaskemaskin til min disposisjon, er det mulig jeg overlever ni dager på reisefot allikevel. Skal kanskje ikke se helt bort i fra at jeg pakker meg inn i et ekstra lag med klær i morgen (sånn for å få med litt ekstra, mener jeg), men vi får se hva som skjer.




Både jeg og Katinka hadde heftig japansk curry-craving i dag. Sultne som vi var trosset vi duskregnet, og trasket lykkelige avgårde til Coco's for å fylle de nå rumlende magene våre. Jeg spiste noe som het パリパリチキンカレー　(paripari chikin karee - crispy chicken curry), og frydet meg over den gastronomiske fornøyelsen middagen var. Nam! Dessverre for oss var ikke værgudene helt på vår siden i dag. Da vi mette og fornøyde rullet ut fra restauranten, hadde det tidligere så uskyldige duskregnet utviklet seg til rene regnstormen. Vinden ulte, regnet pisket mot huden vår (til tross for paraplyene), og de skarve tre varmegradene ute gjorde ikke akkurat saken bedre.

Heldigvis skulle vi bare rett bort på WonderGOO, en spasertur som tok omtrent fem minutter. Til tross for den relativt korte avstanden var det så vidt jeg kunne føle fingrene mine da vi hastet inn i varmen. DET! VAR! SÅ! KALDT! Da var det godt gode gamle GOO hadde igjen akkurat ett eksemplar av den nyeste fotoboken til Miura Haruma, slik at mitt stivfrosne hjerte i det minste ble omtrent fem grader varmere. Dessverre ble jeg fort kald igjen, da en bilist bestemte seg for at det var en god idé å råkjøre gjennom den største og dypeste søledammen han kunne finne. Å få sølevann splasjet over hele seg når man allerede føler seg som en levende ispinne anbefales ikke.




På hjemveien gikk vi en liten omvei innom Joy Club (som til tross for at navnet har småkinky vibrasjoner, bare er en uskyldig internettkafé) for å skrive ut diverse bekreftelser på hostellreservasjoner og flybilletter både hit og dit. Minibanken på 7-Eleven ble også besøkt, og kontoen min ble en god del tusen kroner fattigere. Kald, ulykkelig og relativt uvitende om grusomhetene som ventet innenfor min egen dør, trasket vi hjemover mens tennene klapret i kjevene våre. Jeg låste meg inn i leiligheten, skrudde på lyset, snudde meg, kikket i speilet, og hoppet omtrent ti meter rett i været.

Håret mitt! Jeg kan ikke tro at jeg hadde trasket rundt i offentlighet med hår som så ut som om det kom rett fra Frizzfest '10! Damn you, regn! Damn you! (Et bilde sier mer enn tusen ord, så bare ta en kikk på bildene for å se hva jeg mener. Oh, the horror...)

Anyways.. Planen for morgendagen er å reise fra Togane med 8:13-toget, noe som vil si at vi skal være fremme i Tokyo rundt 9:40. Vi satser på å komme oss avgårde med shinkansen omtrent en time senere, noe som da vil få oss trygt på plass i Kyoto klokken 13:11. Innsjekking på hostellet er ikke før klokken tre, så det gjenstår da å se om vi velger å dumpe bagasjen i resepsjonen, eller drasse med oss den nå berømte trillekofferten på tur gjennom Kyotos gater i et par timer. Hva resten av dagen bringer har jeg null formening om, men det blir vel litt trasking for å orientere oss i våre nye og ukjente omgivelser. Kanskje vi tar en liten avstikker til Gion på kvelden for å lete etter vaskeekte geishaer også. Fun, fun, fun!

Vi snakkes i Kyoto! Jeg lover å ta en haug med bilder denne gangen!