fredag 5. februar 2010

Shopping, sjokk og sparkly stuff!

Tonje i november 2009: Let's face it - det er omtrent like stor sjanse for at jeg står på nikyuu som at månen er en ost.

Det var torsdag. Eksamen i moderne britisk litteratur skulle akkurat begynne, da en overlykkelig Cassie (en av de få kineserene vi faktisk liker) danset inn i klasserommet og utbrøt at hun hadde stått på Japanese Language Proficiency Test nivå 2 (nikyuu). De tre nordmennene som befant seg i rommet sendte hverandre nervøse blikk. Resulatene var offentliggjort. Det var dommedag. To av de nevnte nordmennene (også kjent som Katinka og Tonje) hadde ikke helt guts til å gå og spørre om resultatet, så etter en vel overstått eksamen, tuslet de hjemover. Som seg hør og bør når man bor alene, måtte det gjøres diverse matinnkjøp, så de trasket innom Kasumi på hjemveien. De betalte for varene, og gledet seg over at kassadamene var hyggeligere enn vanlig. Det var da de sto og pakket innkjøpene sine i alt for små plastposer at meldingen fra nordmann nummer tre (også kjent som Ingrid) tikket inn på deres respektive mobiler: "Alle unntatt Virginia og Keren bestod nikyuu. Gratulerer!"

Den 4. februar 2010 måtte Tonje innrømme at det faktisk kanskje er mulig at månen er en ost allikevel.

(Det passet jo selvfølgelig strålende bra at en Togmann i full stirremodus kjørte sakte forbi på den lille mopeden sin midt i gledesrusen vår, slik at en allerede fantastisk dag ble enda et hakk bedre! Hohoho! Det passet også bra at jeg dagen i forveien hadde falt for fristelsen for å kjøpe VIA-access hos WithS2, slik at jeg nå visste at undertekstene til episode 7 av Chuno lå klar og ventet på meg! Nice!)

Min sparklifiserte mobil!

I dag var jeg og Katinka en tur i Tokyo for å gjøre noen nødvendige (og mindre nødvendige) innkjøp. Vårt første stopp var Harajuku, der vi faktisk ikke falt for fristelsen til å gå inn i en av de søte, girly butikkene på vei ned Takeshita-dori en eneste gang. Jeg klarte imidlertid å lokke med meg en noe motvillig Katinka inn på min elskede Forever21, slik at jeg fikk kjøpt meg en grå genser med fancy skuldre og en funky sløyfe-cardigan (som er mye penere i virkeligheten enn den er på bildet over). Ah, jeg elsker den butikken, til tross for at man føler seg en smule som en maur i tue når man går rundt der inne. Jeg går ut i fra at det faktum at man må ofre frihetsfølelsen, og ønske klaustrofobien velkommen med åpne armer, er en del av sjarmen ved å handle i Tokyos kjedebutikker. Videre gikk turen til Kiddy Land, der det var Katinkas tur til å gå berserk, og kjøpe seg omtrent tre tonn med kosedyr og annet dilldall. Selv begrenset jeg meg til å kjøpe en pakke med klistremerker og en grønn froskebamse, i og med at visse mennesker (hostkremtKatinkaogCeciliehostkremt) synes Togmannen har visse.. froskeaktige trekk. Dessuten var den myk og billig.

Etter å ha fått en liten cutness-overdose, tok vi toget et par stopp videre, og endte opp i Shinjuku. Her hadde vi et klart mål, og satte kursen rett mot Donki. Katinka skulle kjøpe gave til lillesøsteren sin, mens jeg skulle kjøpe en liten trillekoffert, slik at jeg slipper å drasse med meg monsterkofferten min på kryss og tvers i Japan. Vi gjorde kort prosess. Katinka fant umiddelbart det hun lette etter, og da jeg kikket på koffertene, fikk jeg øye på en søt en med masse hjerter på. I og med at trillekofferten også skal være med meg til Korea om under en måned, er det kjekt å ha en som skiller seg ut på rullebåndet. Hjerter og mønster er flott! Dermed brukte vi totalt omtrent fem minutter inne i butikken, og var snart ute i frisk (vel...) Tokyo-luft igjen. Det knyttet seg litt nerver til det å ha med en trillekoffert på toget midt i rushen, men det gikk overraskende fint.

Togmannbamse og trillebag!

Etter diverse forsinkede tog og den vanlige sild-i-tønne-situasjonen, var vi endelig hjemme i Togane igjen. Jeg satte umiddelbart igang med å pimpe mobilen min med de søte klistremerkene jeg hadde kjøpt i Harajuku noen timer tidligere. Nå skal ikke jeg skryte på meg å være spesielt kunstnerisk, men jeg synes resultatet ble OK uansett. Den ser i alle fall bedre ut enn det den gjorde! Og den har en Pearl på seg. Pusekladden miiiiin! I miss yoooou!

Nå er det offisielt laaang ferie, og det er snart på tide å bevege seg litt vekk fra denne gudsforlatte lille byen. Om en uke er jeg i Kyoto. Om en måned er jeg i Seoul, Sør-Korea!

Stay tuned!

(...og legg gjerne igjen en kommentar eller fjorten!)

1 kommentar:

Hans sa...

Må innrømme at jeg ble ganske O___O' da jeg fikk vite at jeg bestod den forferdelige nikyuu-testen.