Det var i alle fall det jeg tenkte, helt til jeg i dag plutselig tok meg selv i å ha en forholdsvis lang samtale med en skitten tøysjiraff fra Ueno Zoo ved navn Laffen, som nok har sett bedre dager. Jeg husker ikke helt hvordan 'samtalen' gikk, men kom igjen... En tøysjiraff? Han ser ikke spesielt pratsom ut, gjør han vel?
Nei, det var det jeg trodde...
Så nå er jeg altså seriøst bekymret for min egen mentale helse. Man skulle tro at en sofasliter som meg skulle være i god stand til å takle plutselig huleboertilværelse, men tydeligvis ikke. Merkelig - det virker som om naboene takler det overraskende bra. Heldigvis måtte både jeg og Katinka en tur på butikken, så jeg fikk i alle fall omtrent tre kvarters sosialt samvær med noen i dag. Hurra! I tillegg så hørte jeg en liten fugl kvitre noe om en Tokyo-tur på fredag, så jeg får bare holde ut i et par dager til.
Og i mellomtiden, ja, så har jeg jo Laffen!
2 kommentarer:
Hei!
Den var jo litt søt,da.
sv: Ja, det kan jeg godt tenke meg, hehe :)
Legg inn en kommentar