Om trange sko og slunkne kontoer

Tro det eller ei, men vi overlevde faktisk natten i Nara. Ingen edderkopper eller mukader kastet seg ned fra taket og spiste oss levende, ingen øksemordere snek seg inn gjennom det åpne vinduet på doen i gangen, og hostellet ramlet slett ikke ned under et gigantisk jordskjelv (ikke det at det var noe jordskjelv da, selvfølgelig..). Vi sjekket ut fra hostellet uten de store problemene, og hoppet på første og beste tog til Osaka. Vel fremme var vi altfor late til å traske i 15 minutter for å finne vårt neste bosted, så i stedet drasset vi med oss all bagasjen vår på lokaltoget, og kjørte hele én stasjon.

Vårt nye hostell er omtrent tyve ganger finere enn det vi bodde på i Nara, til tross for heismangel og det faktum at vi må gå ned i tredje etasje for å komme til dusjrommene. Detaljer, detaljer. Vi har en 7-Eleven rett utenfor døren (og en farlig Mr. Donut et par hundre meter borti gaten), så vi er relativt fornøyde. Sengene er også behagelige nok, noe vår lille en-times-powernap-som-plutselig-ble-til-to-timers-powernap for noen timer siden klart beviste.

Vi har ikke vært spesielt flinke turister i dag, og det vi har sett av Osaka så langt begrenser seg til hostellets nærområde og området rundt Osaka Station. I morgen har vi planer om å dra på Universal Studios. Katinka vil lete etter Kakemonsteret, og selv har jeg en date med haien fra Haisommer! På fredag har vi store planer om å utforske et eller annet kjøpesenter, siden kontoene våre ikke skriker nok av smerte fra før av...






Speaking of shopping, så husker dere kanskje at jeg nevnte at vi var på en laaaang shoppingrunde i Kyoto her om dagen? Vel, på grunn av det skumle rommet vi bodde i i går, var jeg altfor redd for insekter og sånn til å i det hele tatt tenke på å åpne kofferten, men nå som vi er i relativt hygieniske omgivelser (og jeg ikke har tatt noen nye bilder i dag), har jeg planer om å vise frem en del av fangsten.

Møt min nye, søte kjole fra TRALALA. Jeg husker med gru hva jeg kjøpte på den butikken forrige gang jeg besøkte den (host-kremt-cardigan-med-duskeknapper-på-størrelse-med-hodet-mitt-host-kremt), så det var med kritisk blikk jeg beveget meg inn i butikken. Etter omtrent trettitre sekunder falt jeg pladask for kjolen. Da jeg sto i kassen og skulle betale for den, nevnte den kjempesøte og superkoselige dukkedamen bak disken at de hadde en spesiell gave til kunder som brukte mer enn 8400 yen. Kjolen min kostet litt over 7000. Den lille, troneformede accessoirbeholderen var strengt tatt ikke noe jeg trengte, men den var søt og glitrende, så jeg bestemte meg raskt for å slenge med en av kåpene fra salgshyllen jeg hadde sett på litt tidligere. Det ble en forholdsvis dyr accessoirbeholder, gitt. Oh well.





Jeg var fast bestemt på å ikke bruke penger, men så tuslet vi inn på POOL SIDE for å kjøpe sølvskoene Katinka hadde siklet på i et par dager. Og der var de. De søte, rosa ballerinaskoene med bling jeg hadde kastet lange blikk etter dagen i forveien. Egentlig var de en halv størrelse for små til meg, men i og med at de var på salg og av semsket skinn (forhåpentligvis utvider de seg litt), ble de med meg hjem allikevel. Hva gjør man ikke for kjærligheten, liksom? De ble umiddelbart mer behagelige med en gang jeg prøvde dem uten sokker. Jeg tror faktisk det skal gå bra. Hvis ikke får jeg bare bruke dem under korte 5-minuttersturer til nærmeste konbini (convenience store) eller noe.

Nå sitter jeg altså inne på vårt lille roterom her i Osaka og tenker med gru på hvor slunken kontoen min egentlig er. Dette lover ikke godt for Seoul-turen om akkurat to uker. Det frister ikke akkurat å spinke og spare. På toppen av det hele har jeg diverse utgifter jeg må ut med før den tid. Jeg tror nesten jeg blir nødt til å kaste meg ned en trapp, slik at jeg kan våkne opp på sykehuset og late som om jeg har hukommelsestap. Husleie, hva er det for noe? Det har vi ikke hørt om.

Æsj, jeg må vel bare begynne å spinke og spare.

Etter jeg har utforsket Osakas shoppingmuligheter, that is.