Pakkestress og reisenerver

Jeg er midt i min siste helg i Norge, og reisenervene har definitivt meldt sin ankomst. Om cirka halvannet døgn står jeg på Gardermoen og tar et midlertidig farvel med familien. Jeg har gledet meg i over ett år til denne turen, men nå som den er her må jeg innrømme at jeg lurer litt på hva det er jeg har begitt meg ut på. Ikke misforstå; jeg gleder meg definitivt fremdeles. Samtidig er det en liten gnagende følelse i magen min som sier at jeg nok kommer til å få heftig hjemlengsel på et eller annet tidspunkt. Jeg har aldri vært borte fra familie og venner så lenge før. Det er vel bare naturlig å ha litt betenkeligheter på dette tidspunktet. Men jeg er fremdeles helt innstilt på at det kommer til å bli fem fantastiske måneder, og en opplevelse jeg ikke vil være foruten.

Kofferten er så godt som pakket, men jeg har enda ikke gjort et forsøk på å veie den for å se om den er i nærheten av de berømte 20 kiloene. Med tanke på hvor lite jeg egentlig har i den (i alle fall føles det sånn), burde innsjekkingen foreløpe uten problemer og ekstrautgifter. Jeg må igjen få poengtere hvor vanskelig det egentlig er å pakke for tre årstider på skarve 20 kg. Det er jo fremdeles ganske så varmt i Togane når vi kommer, men innen vi reiser hjem er det jo vinter og temperaturer rundt frysepunktet. Planen min går ut på å storshoppe i Tokyo, for så å sende mye hjem med et eller annet fraktbyrå i februar. Det ligger i en jentes natur å ha en haug med vesker og sko, og det er grenser for hvor mange jeg kan ta med i kofferten min. Nemlig.

Ellers virker det som om min reisegruppe er en av de siste som drar. Siden semesteret starter tidligere i Sapporo, er alle nordmennene som skal studere der på plass allerede. I Emmelies blogg har hun skrevet et laaangt innlegg om sine inntrykk så langt. Morsomt å lese! Når det kommer til oss som skal til Togane, vet jeg bare om en (og eventuelt hennes reisefølge) som reiser etter oss. Forsåvidt er jo det bare positivt, i og med at vi da har diverse guider å velge mellom når vi ankommer Togane. Speaking of Togane; jeg tenkte jeg kunne krydre bloggen med et par bilder, for en gangs skyld. Det første er av campus på Josai International University, det andre er av selve Togane (som ser større ut enn det jeg forestilte meg).




Nå må jeg skrive en huskeliste, sånn at jeg er sikkert på at jeg ikke glemmer å ta med diverse viktige papirer og dingsebomser. Bye for now, og mat Neko-chan!