torsdag 11. september 2008

I Japan kjeder man seg sjelden...

Middagen i går var fantastisk. Vi endte opp på en restaurant som het Jonathan's, der vi alle bestilte tonkatsu. Det smeltet nesten i munnen, så godt var det. Dessverre blir jeg relativt fort mett, så jeg klarte ikke å spise opp all maten (hvorfor Yong sa Jonathan's serverte små porsjoner fatter jeg ikke).

Etter vi alle hadde spist oss gode og mette, rullet vi bort til nærmeste karaokesenter. Vi bestilte et rom for en time, og nærmest løp opp trappene for å få tid til å synge så mye som overhode mulig. Vel inne bak den lukkede døren, klundret vi skikkelig med å få karaokemaskinen til å fungere. Vi må ha brukt så mye som et kvarter før vi endelig fikk sunget den første sangen. Katinka og jeg tok helt av på Johnny's Entertainment-sanger. KAT-TUN, NEWS og diverse andre gikk unna i et rasende tempo. Anne Marie imponerte stort med sine japanske tolkninger av diverse engelske sanger. Vi endte opp med å booke rommet i en time til.

Katinka, Anne Marie og den deilige tonkatsuen

De selger mye festlig på automatene her

I dag våknet jeg litt senere enn i går. Jeg unnagjorde min daglige morgenrutine, og dasset rundt i pysjamas, briller på nesen og håret i en topp midt oppå hodet, da det plutselig ringte på døren. Jeg kunne jo ikke åpne sånn som jeg så ut, så jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Før jeg visste ord av det hadde det låst seg inn to menn fra Josai, som kom bærende på to kjempestore pappesker med kjøkkenutstyr og andre småting. Pinlig. De gikk heldigvis med en gang de hadde levert tingene, og en meeeget flau Tonje var plutselig alene igjen. Heldigvis.

I 12-tiden møttes en hel gjeng av oss utenfor leilighetene. Det regnet og blåste i dag, så første stopp innebar paraplykjøp. Videre gikk turen til togstasjonen, der vi tok toget en stasjon til skolen (det koster bare ca. 10 kr, så det går fint). Etter å ha vist Hans og Tor Erling hvor de skulle bestille internett, var det tid for en liten shoppingtur i klesbutikkene som ligger like ved universitetet.

Myte nr. 1 om japanere: Alle er bittesmå og tynne som stilker. IKKE RIKTIG. Det finnes mange japanere her som har helt normal kroppsfasong (eller som til og med er overvektige) etter vestlig standard. Dermed er det ikke så vanskelig å finne klær i nomale størrelser som jeg trodde. Klærne på butikken vi endte opp på var sykt billige. Vi snakker ca. 100 kr per plagg (gensere, bukser, kjoler.. you name it). Jeg endte opp med å bruke ca. 500 NOK, men for det fikk jeg to gensere, en kjole, en veske og to par sokker. Absolutt ikke dårlig. Det eneste som er litt synd er at vi ikke får lov til å prøve klærne før vi kjøper dem, i og med at japanerne er hygienefreaks. Dermed risikerer vi en del bomkjøp etter hvert, men til den prisen er vel det forsåvidt ganske akseptabelt.

Min nye, søte, rosa mobil

Noen av dagens innkjøp

Etter en lang og smertefull spasertur (føttene mine er ømme som bare det etter all traskingen), kom vi tilbake til leilighetene igjen. Der møtte vi på Yukari, som kom syklende akkurat i det vi kom. Litt senere ringte hun på døren min, og foreslo at hun, Satomi, Katinka, Anne Marie og Hedda skulle ta oss liten trall på karaoke til tirsdag. Det var jo koselig. Jeg gleder meg. Sangtekster må definitvt pugges før jeg tør å presentere min vakre sangstemme (og tilhørende fantastiske japanskuttale) foran japanere.

Jeg og Katinka tenkte vi skulle ta oss en tur på karaoken i dag også. Hvis det ikke kommer en tyfon. Vi er ikke helt sikre på om det er en på vei eller ikke. Sånn går det når man ikke skjønner hva de sier på værmeldingen.

Beklager for at det ikke er noen bilder av meg på bloggen min enda. Den høye luftfuktigheten her gjør funky ting med håret mitt, så inntil jeg får kjøpt meg en rettetang (min fungerer nemlig ikke her i Japan) eller noe, får dere nøye dere med bilder av alt annet.

1 kommentar:

Anonym sa...

Fine klær! Vil ha jeg og!XD
Og damn luftfuktighet. Håret blir jo seende ut som en svær ball. Du får sloss med håret!