Min hatt, den har tre kanter...

Det ser ut som om hatt er den store greia i Japan denne våren. Alle de bittesmå japanerjentene danser rundt i blomstrete kjoler, jeansjakker og en funky hatt på toppen av hodet. Nå er jeg verken bitteliten eller japaner, men helt siden jeg fikk mine første fargesprakende stråhatter som et lite knøtt, har jeg vært merkelig fascinert.

Ikke det at jeg har eid så mange hatter i mitt liv, da.

Jeg er ikke av de heldige som kler hodeplagg spesielt godt.


Allikevel klarte jeg ikke å la være å kjøpe en da jeg og Katinka tok turen innom Avail på vei hjem fra skolen i dag. I en hylle omringet av mange andre, fant jeg et funky stråeksemplar som ikke så så altfor ille ut på mitt merkelig-formede hode. I tillegg var den billig, så den ble med meg hjem.


Om jeg noensinne kommer til å tørre å bruke den i offentlighet, er selvfølgelig en helt annen historie. Kanskje en dag håret mitt ikke ser ut som en mopp..?


Togmannen ville også prøve hatten min (men hva annet kunne man forvente?), og endte opp med å likne mistenkelig på en bestemor. Nice.

Jeg frykter for at hattesamlingen min kommer til å vokse i løpet av de neste par månedene. Hjelp.