Liten fisk, stor dam

Til tross for at jeg på forhånd sa klart i fra at onsdag skulle bli den store shoppedagen, ble min onsdag for det meste tilbrakt sittende på rumpa foran dataskjermen med omtrent ti nye k-dramaepisoder. Det viste seg nemlig at Ingrid hadde både shoppelyst og en ledig torsdag, så tanken på en shoppingpartner å tråle Harajukus gater virker en anelse bedre som lokkemat enn tanken på relativt lite trafikk. Dermed ble det Takeshita-dori på en nasjonal helligdag i stedet - oh joy.


Takeshita-dori, 29. april 2010
Folkehavet åpenbarte seg med en gang man satte fot utenfor stasjonen. Det var mennesker tett i tett i tett i tett. Trege mennesker. Jeg kjente irritasjonen bygge seg opp allerede tre meter nede i handlegaten. Hvorfor kan de ikke bevege seg fortere? Hvorfor må de på død og live ha med trillekofferter på shopping? Hvorfor står de i store klynger og sperrer for inngangene til butikkene. Skjerpings, mennesker. Irritasjonen til tross klarte jeg meg uten de store sinneutbruddene, og fikk faktisk kjøpt meg en søt sommerkjole allerede på butikk nr. 3 eller noe. Tro meg, det er fantastisk til å være meg.


Jeg snikfotograferte fra balkongen utenfor Body Line
Ganske snart begynte magen min å rumle (hey - det var en stund siden frokost, OK?), så jeg og Ingrid begynte å lete etter noe å knaske på. Det var imidlertid lettere sagt en gjort, i og med at hver eneste restaurant vi snublet over var proppfull av mennesker, og Japan generelt er et ikke-spise-på-gaten-land. Til slutt trasket vi på 7-Eleven, kjøpte onigiri og sandwich, og fant oss en stille krok i et boligområde der vi kjapt knasket i oss godsakene våre. Smooth. Ingrid påpekte at det for forbipasserende sikkert så ut som om vi røykte et eller annet sketchy narkotikum, i og med at vi oppførte oss så hemmelighetsfullt der vi sto på hjørnet vårt. Hun hadde sikkert rett.


Badass-Ingrid
Mette og glade trasket vi innom omtrent hver eneste butikk på Takeshita-dori. Ganske snart hadde vi gått tom for butikker, så vi beveget oss inn på H&M, der jeg ble en denimjakke rikere. Videre gikk turen inn på Laforet. Jeg falt pladask for en fantastisk pen ring på Topshop, og sto lenge og vurderte om jeg skulle betale omtrent 300 kr for den eller ikke. Til slutt falt valget på ikke. Jeg savner den litt allerede. Anyway, med unntak av tre søte par øredobber fra Claire's jeg kjøpte et par timer tidligere, var det faktisk alt jeg kjøpte i dag. Jeg er så flink og sparsom. Ingrids berg av handleposer vokste imidlertid mer og mer for hver butikk vi var innom. Imponerende.


Etter å ha stappet oss fulle av deilig, fetende crêpe, benyttet vi anledningen til å ta purikura. Jeg har aldri vært innom en så full purikurasjappe før. Vi måtte seriøst stå omtrent et kvarter i kø før vi i det hele tatt slapp frem til maskinen. Jeg fikk endelig bruk for mine spisse albuer. De er utrolig praktiske å ha når man må brøyte seg frem blant omtrent tretusenetthundreogførtiseks high school-elever. Bildene ble søte nok. Legg merke til at den funksjonen som jukser med øynene dine og gjør dem større og tydeligere og sånn bare har klart å fikse på det ene øyet mitt på bildet til høyre. Haha!


Etter en lang dag i Harajuku, var det utrolig deilig å sette seg på toget tilbake til Togane. Vi dro fra leilighetene klokken ti i dag morges, og kom hjem igjen omtrent akkurat tolv timer senere. Beina mine verker som bare det nå. Allikevel var det første jeg gjorde da jeg kom hjem å prøve (og ta bilde av) mine nyinnkjøpte klær. Jeg glemte selvfølgelig å sette på blitzen, undertøyet mitt som hang til tørk måtte sensureres, og leiligheten min er en svinesti av dimensjoner, men kjolen er nå fremdeles søt allikevel, er den ikke? Med sånne temperaturer som vi har hatt i dag, kan jeg bruke den omtrent med en gang. Lovely.


Jeg har ikke hull i ørene (de grodde igjen for sånn... fem år siden), men ble overlykkelig da jeg oppdaget at Claire's (i motsetning til mange av de andre accessoir-butikkene rundt omkring) har en godt utvalg av pene klipsøredobber. Endelig kan jeg også blingifisere ørene mine med stil. Jeg måtte selvfølgelig sleng med et par enorme øredobber med rosa dilldall, i og med at det er en gammel fjortisdrøm som går i oppfyllelse


Og jeg fant denne da jeg og Ingrid gikk innom Sunpia for å kjøpe med oss noen nødvendigheter. En ny Fanta til samlingen min! Fanta Pineapple! Jeg har ikke smakt på den enda, men jeg har skyhøye forventninger. Ananasbrus pleier å være godt. Den bør ikke smake sure sokker og hundebæsj! Da gråter jeg.