Tilbake i Togane

[Flyttet fra tonjeberg.blogg.no]

Det var to slitne nordmenn som etter en laaang flytur satte foettene paa japansk jord igjen i gaar. Heldigvis var immigrasjonskoen mye kortere enn ved vaart forrige besoek, saa det aa komme seg inn i selve Japan gikk omtrent dobbelt saa fort som i fjor. Bagasjen ble hentet, og spente som bare det gikk vi inn i ankomsthallen. I motsetning til i fjor hadde nemlig ikke Josai bekreftet at vi ville bli hentet paa flyplassen, saa jeg maa aerlig innroemme at jeg var en smule nervoes. Blikkene vaare flakket over alle menneskene som sto med skilt, og vi speidet forgjeves etter et Josai-skilt. Akkurat da vi hadde gitt opp haapet, fikk vi oeye paa et kjent fjes i folkemengden. En smilende Kobayashi oensket oss velkommen tilbake til Japan. Hyggelig.

Troette og slitne drasset vi bagasjen ut i minibussen, og startet ferden mot gode, gamle Togane. Kobayashi forklarte at dagens planer kun var aa signere noen papirer paa universitetet, og deretter dra rett til leilighetene for aa slappe av. Ingen City Hall med en gang denne gangen. Lucky. Grunnen var visstnok at Josai ventet 300 (!) nye utvekslingsstudenter i loepet av de to neste ukene, og vi dermed skal dra gruppevis til City Hall paa forhaandsbestemte dager. I morgen (fredag) er det vaar tur. Dermed forsvant vaare droemmer om aa kjoepe mobil dagen etter ankomst, og vi maatte innfinne oss med aa vente en hel dag ekstra. Gisp.

Etter at alle formalitetene var unnagjort, og vi hadde faatt utdelt noekler til vaare nye boliger, dro vi for aa ta leilighetene naermere i betraktning. Jeg var doedsredd for aa bli plassert i et rottereir av dimensjoner, men til min store glede fikk vi de superfancy leilighetene (tror det var der senpaiene vaare bodde i fjor) med ordentlig skrivebord (med ordentlig stol) snakkende dusj og videomonitor-ringeklokke. Score! I foelge Kobayashi var det visstnok fordi vi som skal vaere her i et helt aar trenger bedre studiemiljoe. Jeg klager saa absolutt ikke. J-Heights var et koselig sted, men aarets leiligheter er mye penere. Dessuten koster de 5000 yen mindre i maaneden. Rabatt for the win!

I gaar gikk jeg og Katinka litt rundt i Togane for aa suge til oss atmosfaeren igjen. Merkelig nok foeltes det nesten som om vi aldri hadde dratt herfra. Ingenting har forandret seg noe saerlig. Sunpia var det samme. Den samme gamle 'irasshaimaseeeee'-mannen trasker fremdeles rundt paa Jusco. Vi har dessverre enda til gode aa se noen av heitingene 'vaare', men det kommer nok i naermeste fremtid. Jeg gleder meg allerede. Middagen ble inntatt paa Jonathan's, men i og med at jeg var forkjoelet, smakte jeg ingenting av pizzaen min. Bummer. I foelge Katinka smakte den ikke saa ille. Paa grunn av at jeg var saa troett at jeg knapt nok klarte aa staa paa beina, tok jeg kvelden en gang rundt klokken ni.

I dag vaaknet jeg klokken aatte, og kunne fornoeyd konstantere at jeg ogsaa denne gangen har sluppet billig unna hele jetlag-greia. Jeg skulle ikke moete Katinka foer klokken elleve, saa jeg tok meg en dusj, trasket litt rundt, saa litt paa TV, sminket meg og proevde desperat aa faa haaret mitt til aa ligge saann halvveis paa plass (luftfuktigheten gjoer fremdeles funky ting med haaret mitt). Dagens hovedplan var aa gaa en tur paa Cainz for aa faa handlet inn litt noedvendigheter til leiligheten, som skaphyller, haandklaer, speil og sengetoey som matcher de limegroenne gardinene. Som vanlig hadde jeg litt problemer med aa begrense meg naar jeg gikk rundt paa Cainz, og endte opp med aa kjoepe en del ting jeg ikke visste jeg trengte (men naar jeg saa dem, innsaa jeg selvfoelgelig raskt at jeg faktisk egentlig trengte dem). Paa grunn av at det var relativt mye som skulle handles inn, endte jeg og Katinka opp med aa gaa to turer dit, til kassadamenes store fornoeyelse.

Etter en meget tidlig middag, fant vi ut at vi trengte aa internette litt. Vi endte dermed opp paa Joy Club, der jeg i skrivende stund sitter inni en liten baas paa en meget ubehagelig stol. Hva gjoer man vel ikke for litt nerdetid. Naar vi er ferdige her, skal vi rett bort paa Shidax for aa synge litt karaoke, men vi venter med nomihoudaien til loerdag, i og med at vi maa opp tidlig i morgen. Vi skal moete JIU-folkene klokken ni for aa dra paa City Hall og soeke om gaijin-kort. Da faar vi ogsaa moete vaar nye spanske nabo, som i foelge Kobayashi er hoey som en sjiraff (OK, saa han sa aldri sjiraff, men han sa hun var kjempehoey, saa jeg har trukket mine egne konklusjoner). Forhaapentligvis er hun hyggelig ogsaa. Skal bli spennende aa se.

Jeg skulle gjerne lastet opp noen bilder av leiligheten min, men i og med at offentlige nettkafeer kanskje ikke egner seg til slikt, faar denne bloggen forbli bildeloes til jeg faar internett i leiligheten min. Eventuelt til jeg faar kjoept meg en mobil, slik at jeg kan sende bilder direkte til mailen min. Vi hoeres da! Aa, og unnskyld eventuelle skrivefeil. Det er vanskelig aa faa helt oversikt med funky japansk tastatur.