Dagene gaar sin vante gang her i Togane, og paa en eller annen maate klarer vi stort sett aa finne paa ting aa bedrive fritiden vaar med til tross for at yours truly har omtrent 200 kroner paa konto for oeyenblikket. I gaar bestemte for eksempel jeg, Katinka, Ingrid og Heidi oss for aa ta en liten tur til Ueno Zoo for aa se paa alle de soete dyrene. Jeg har ikke vaert i en dyrehage siden jeg var omtrent tolv aar, saa jeg var oppspilt som en gjennomsnittlig snoerrunge der vi trasket gjennom en diger park for aa komme til inngangsporten.
Endelig dukket parken opp i det fjerne, og vi betalte de 600 yen'ene de krevde i inngangspenger. Hurra! Dyrehagen! Vi proevde foerst aa konsultere et kart for aa se hvor vi skulle starte hen, men ga fort opp den ideen. Vi endte opp med aa bare traske rundt paa maafaa. Uansett hvor vi saa dukket det opp en haug med sjeldne dyr, det ene mer spennende enn det andre. Jeg falt pladask for den rastloese tigeren som travet frem og tilbake inne i buret sitt mens den stirret surt paa alle menneskene utenfor og de troette isbjoernene som laa og halvsov i den kjoelige innhegningen sin. Katinka fant derimot sine sjelevenner hos gorillaflokken, som uten de store problemene umiddelbart aksepterte henne som en del av familien. Needless to say; hun ble kjempelykkelig!
Jeg maa innroemme at jeg ble en smule overrasket over hvor mange rare skapninger det egentlig finnes i verden. Enkelte dyrearter hadde jeg aldri hoert om engang, mens andre hadde jeg bare sett paa Animal Planet og saann, og jeg ble mektig fascinert av alle de forskjellige rasene innenfor samme art. Selv da jeg merket at Ingrid og Heidi begynte aa bli litt troette og slitne, klarte jeg liksom ikke helt aa dempe entusiasmen min. Jeg ville jo saa gjerne ha med meg alt. Loever, tigre, elefanter, aper, sebraer, sjiraffer, kenguruer, krokodiller, gorillaer og bjoerner. Dyrevennen i meg hadde lyst til aa hoppe inn i hvert eneste bur vi gikk forbi og kose med dyret inni, men i og med at mange av dem er kjoettetere og sikkert ikke hadde hatt noe i mot litt Tonje-biff til middag, hadde det nok ikke vaert en saann supergod ide. Jeg og Katinka fant faktisk det soeteste og rareste dyret noensinne. Husker ikke hva rasen heter, men det er saann bitteliten apelignende ting med megastore oeyne. Vi sto foran buret og kosesnakket til den i evigheter, mens alle japanerene saa rart paa oss. Oh well.
Etter X antall timer i dyrehagen, var alle bortsett fra meg saapass lei av aa se paa dyr at vi (jeg med meget tungt hjerte) forlot Ueno, og satte kursen mot Harajuku for aa shoppe litt. Naa har jo ikke akkurat jeg raad til aa shoppe saa mye for tiden, men jeg tok meg raad til et par sko, en ny veske og en genser. Harajuku er jo som kjent superbillig, saa det ble ikke saa dyrt. Katinka freaket helt ut da hun innsaa at Disneyland-duden (som hun naa dater) skulle komme og moete henne, saa hun stresset rundt paa jakt etter en cardigan med oss andre paa slep. Heldigvis fant hun en rimelig fort. Disneyland-duden (eller Hiroki) virket kjempesjenert da han moette oss, saa Katinka og han dro paa en lovey-dovey-date alene, mens vi andre fortsatte vaar butikkikking. I syv-tiden var vi alle saapass slitne at vi satte oss paa toget hjem. I og med at det var skole dagen etter, var det beste aa faa noen timers soevn. Trodde jeg.
I ett-tiden paa natten fikk jeg en skikkelig hosteanfall. Det var ikke saa ille som det jeg hadde for noen dager siden da jeg hostet saa mye at jeg nesten ikke fikk puste, men det var ille nok til at jeg maatte gaa i dusjen og sette paa varmtvannet. Dampen virker beroligende paa hosten. Etter jeg hadde hostet fra meg, foelte jeg meg helt fin igjen, og sovnet nesten med en gang.
I dag var det foerste ordentlige skoledag. Planen var egentlig aa ta det tidlige toget for aa sikle paa heitinger (sjokk), men i og med at Katinka klarte aa forsove seg, gikk den litt i vasken. Vi kom oss naa i alle fall avgaarde til slutt. Vaar foerste time var 2kyuu-practice med Haga. Serioest, dette kommer til aa bli saa mye vanskeligere enn 3kyuu. Vi klarte nesten ingen av oevelsesoppgavene han gaa oss, noe som forsaavidt ikke er saa rart, i og med at vi ikke har laert alt vi skal kunne foer 2kyuu enda. Still, det var nok til aa gi oss en smule panikk.
Da vi kom ut av timen ble jeg overlykkelig over aa oppdage Togmannen-klubbens funky kostymebod paa sin vante plass. Selve hovedrolleinnhaveren manglet dessverre, da. Lunsjen i kantinen ble en noe begredelig affaere, i og med at det beste som dukket opp var han med jenteryggen (som jeg egentlig ikke klager paa.. han er rimelig snasen). Katinka ble sulten og ville ha et bollebroed, saa jeg ble med henne bort til den lille kantinen. Og der sto han. Togmannen. Pen som alltid. Vel, ikke det at jeg saa noe saerlig av hvordan han saa ut, i og med at jeg fikk litt konstant panikk og ikke engang turte aa loefte blikket mitt for aa studere ham. I foelge Katinka saa han akkurat ut som foer da, saa hva Inger mente med at han ble mindre attraktiv er fremdeles et mysterium.
Jeg er en smule bekymret for at Stalker-Tonje har blitt midlertidig erstattet av Shy-Tonje. Now, where's the fun in that, liksom? Men.. engang "stalker", alltid "stalker". Jeg er nok snart i mitt rette element igjen. Yay!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar