Helvete paa jord maa vaere Forever 21 i Harajuku, dit jeg klarte aa slepe med meg Katinka for et par dager siden. Jeg har nemlig allerede begynt aa bli lei av det lille klesutvalget jeg har i skapet mitt her i Japan for tiden, og hadde store planer om aa gaa berserk blant soete kjoler og topper til bare et par tusen yen plagget. Jeg naermest sitret av spenning da vi saa butikkfasaden aapenbare seg i det fjerne. Naa skulle det shoppes. Dessverre hadde omtrent hele Tokyo samme planer. Alle de fire etasjene med jenteklaer var stappfulle av mennesker, og det var saa godt som umulig aa i det hele tatt roere seg der inne. Mine fantastiske planer om aa danse ut av butikken med omtrent ti baereposer gikk umiddelbart i knus. Jeg liker aa tro jeg har forholdsvis god taalmodighet naar det gjelder aa traske rundt i klesbutikker i det uendelige, men det var bare... For. Mange. Mennesker. Dermed endte min planlagte shoppingtur i Harajuku med at jeg kjoepte mobilbling. Punktum.
Vel, noe godt kom det da ut av turen selv om de materialistiske godene uteble. Katinka og jeg oppdaget den beste accessoir-butikken EVER. De har et helt fantastisk utvalg av soete smykker, haarpynt og slike ting til fornuftige priser. Jeg hadde meget lyst til aa ta med meg hele butikken hjem, men det tror jeg ikke damene bak disken hadde satt saerlig pris paa, saa jeg lot det vaere med tanken. Jeg kjoepte ikke noe annet enn nevnte mobilbling der denne gangen, men neste gang skal jeg gaa berserk. Jeg maa bare faa skolepengene fra Laanekassen foerst, saa jeg faktisk kan ta meg raad til aa kjoepe ting uten aa faa superdaarlig samvittighet. I foelge svaret jeg fikk fra Laanekassen kan det gaa opptil fire uker foer de faar behandlet ettersendinger, og det har jo allerede snart gaatt tre. Noe skjer nok snart.
I gaar hadde jeg og Katinka planer om aa ta oss en tur paa skolen for aa lese litt til placement testen (selv om de paastaar det ikke er noedvendig) og speide litt. Utenfor leilighetene vaare moette vi paa den pratsomme gartnermannen, noe som gjorde at vi ikke rakk det planlagte toget vaart. Bummer, i og med at neste tog ikke gikk paa en time. Vi tok oss dermed en tur paa Sunpia der vi tok aarets foerste purikura. Her, ta en titt:
En time gikk faktisk overraskende fort, og snart satt vi paa toget paa vei mot skolen. I dag SKULLE vi se heitinger. Men nei. Universet er ikke spesielt glad i oss. Vi saa mange mennesker paa skolen, men ikke et eneste kjent ansikt. Vel, vi saa et par stykker som vi er ganske sikre paa trasket rundt der i fjor ogsaa, men det naermeste vi kom en virkelig 'kjenning' var Haga-sensei som saa en smule forvirret ut da han fikk oeye paa oss benk-campere. Vi saa ogsaa en haug med gnomer, og oppdaget gnomobilen deres. Fancy stuff! Nedslaatt maatte vi innse at dagen var totalt bortkastet. Heitingene var ikke aa se. Ikke fikk vi lest noe heller. Det var for varmt til aa konsentrere seg. Vi faar bare satse paa at vi har mer flaks paa mandag, da vi skal paa skolen for aa ta den 'fryktede' placement testen.
(MEN jeg saa en superheit fyr med lue da vi handlet mat paa Jusco etterpaa. Han var faktisk saapass snasen at han kunne gitt Togmannen heftig konkurranse, og det sier litt! Yay! Jeg elsker random butikkmoeter.)
Jeg hadde store planer om aa oppholde meg paa rommet mitt resten av kvelden, og litt foer klokken elleve trasket jeg nydusjet rundt i dasseklaer inne i leiligheten min. Plutselig ringte det paa doeren. Foer jeg visste ordet av det (OK, saa det gikk kanskje en halvtime, men still) satt jeg og Katinka inne i leiligheten til Alex og drakk gratis alkohol i massevis. Ah, the joys of being young. Jeg har vage minner om at vi ble meeeeget pratsomme utover natten, og at vi snakket masse om heitinger, men det velger jeg aa fortrenge. Uansett, vi hadde det supermorsomt, men festlighetene foerte selvfoelgelig til at jeg ikke fikk lagt meg foer rundt halv seks i dag tidlig. Jeg er troett. Men glad. Mest troett.
Jeg er ogsaa sulten. Hm, hva skal jeg spise til middag i dag, mon tro..?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar