Jeg maa aerlig innroemme at jeg begynner aa bli heftig lei av aa ha oeyebetennelse. Her trodde jeg oeyet mitt var tilnaermet bra igjen, men da jeg vaaknet i dag tidlig saa jeg igjen ut som en demon fra helvetes dyp. OK, overdrivelse. I forhold til hvordan jeg saa ut paa mitt verste var dette forsaavidt ingenting (bare et svakt roedskjaer), men det var ikke et godt tegn for meg allikevel. Jeg vil ikke bruke briller lenger. Jeg savner aa vaere brilleloes. Jeg vil bruke kontaktlinsene mine igjen. Og jeg vil kunne bruke solbriller uten aa vaere blind, noe som jeg blir naa i og med at kontaktlinsebruk er fy-fy. Ah, irriterende. Oeye - bli bra igjen! Jeg haaper oeyedraapene (som smarte meg klarte aa glemme hjemme) er paa vei i posten, og at de ikke blir stoppet av onde japanske tollere eller noe. Det er verdt et forsoek. End of ranting.
Saann ellers saa tenkte jeg aa starte selve oppdateringen over de siste dagenes begivenheter ved aa poste noen bilder av leiligheten som jeg bablet om i forrige innlegg. Disse bildene er tatt med mobilkamera, saa kvaliteten er saa som saa, men det gir dere kanskje en viss ide om hvordan jeg bor for tiden.
Dette er soverommet mitt. Dere maa unnskylde rotet paa sengen, men jeg hadde nettopp kjoept meg en ny mobiltelefon, og var i full gang med aa bla gjennom alt tilbehoeret som fulgte med den naar bildene ble tatt. Anyway, fancy TV med innebygget vaermeldingsfunksjon og TV-programsfunksjon, vindu, seng, skrivebord, skap (med mine nye skaphyller fra Cainz). Helt vanlig.
Her er den lille kjoekkenkroken min, med mikro, kjoeleskap og fryser, vask og hele TO kokeplater, som er en kokeplate mer enn vi hadde forrige gang. Score! Vi har ogsaa en riskoker jeg ikke aner hvordan man bruker, men den har klokkedisplay, saa den er superpraktisk anyway. Jeg proevde ogsaa desperat aa faa tatt et bilde av badet mitt, men i og med at rommet er saa knoettlite, faar dere noeye dere med bilde av vasken. Vakker, ikke sant? Som sagt, bildekvaliteten er ikke helt perfekt. Skyld paa mobilen min.
Apropos mobil, saa fikk vi endelig skaffet oss nye paa fredag. Det var litt av et slit, skal jeg si deg. Av en eller annen grunn fikk vi nemlig ikke alle de noedvendige papirene paa City Hall denne gangen, men det var jo ikke vi klar over. Saa jeg og Katinka trasket glade og fornoeyde over til WonderGOO med et par kouhaier paa slep, plukket ut mobiler, fylte ut alle papirene og trodde alt var fryd og gammen. Da vi kom tilbake en time senere for aa hente mobilene, hadde plutselig den soete damen bak disken faatt selskap av godeste Wakui Takanori som hjalp oss i fjor. Han var tydeligvis litt strengere, og damen proevde desperat aa forklare oss at vi trengte et ekstra papir for at kontrakten kunne utstedes. Etter mye om og men tok vi hintet, og trasket tilbake til City Hall. Heldigvis fikk vi papiret med en gang, og kunne endelig hente vaare nye fancy mobiler. Min er gullfarget, og har skjerm som kan vris og vendes paa. Den skal visstnok ogsaa ha TV-funksjon, men den har jeg ikke turt aa teste ut i frykt for at det skal koste masse ekstra penger som jeg ikke har, i og med at Laanekassen fremdeles ikke har behandlet ettersendingen min. Kjipt.
I gaar ble Katinka ett aar eldre, og i den anledning maatte vi selvfoelgelig ta oss en tur paa Shidax for aa synge litt vakker karaoke. Egentlig var planen aa spise okonomiyaki foerst, men siden det var loerdagskveld var den ganske saa stappfullt paa Doutonbori, saa vi droppen den planen. Det var kanskje en smule trist for Katinka aa maatte spise bursdagsmiddag paa Jonathans, men i det minste spiste vi den tasty isdesserten til aere for henne etterpaa. Saa moette vi et par kouhaier utenfor Shidax, og startet moroa. Det gikk mye i gode, gamle Shidax-slagere. Dessverre hadde jeg en elendig karaokedag, og falt tilbake paa hei-jeg-hoeres-ut-som-en-doende-katt-stadiet igjen. Jeg trodde jeg hadde passert det, men den gang ei. Foerst tror jeg det var ingen av oss som faktisk trodde vi hadde energi nok til aa holde paa helt til klokken fem, men som vanlig gikk tiden kjempefort, og foer vi visste ordet av det sto vi nede i lobbyen sammen med en haug med drita fulle fremmede japanere (koen er jo alltid grusom rundt klokken fem) og betalte. Dessverre saa vi ingen av heitingene vaare denne gangen heller. Enda kjipere.
Jeg vaaknet overraskende tidlig i dag (halv ett), og formen var paa topp. Etter aa ha dasset litt rundt inne, slo jeg meg ned paa sengen for aa se et eller annet merkelig spise-program paa TV. Plutselig ringte det paa doeren min. Videomonitoren viste at den var den soete gamle gartneren vi moette paa her om dagen (han steller blomsterbedene i leilighetskomplekset vaart). Det viste seg at han kom med en haug med paerer fra sin egen hage som han ville at jeg skulle dele med vennene mine (Katinka hadde ikke aapnet sin doer da han ringte paa). Saa soett! Naa har jeg derfor en haug med japanske paerer staaende i kjoeleskapet mitt. Gratis frukt for the win!
Resten av dagens planer bestaar av aa nerde litt til paa Joy Club (vi har blitt stamkunder naa), spise en tidlig okonomiyaki-middag og gaa paa kino for aa se Gokusen-filmen med et par kouhaier. Kanskje vi tar oss tid til aa ta aarets foerste purikura ogsaa. Hvem vet? Only time will tell. Og penger, i og med at jeg ikke har saa mye av dem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar