Det var torsdag kveld. I og med at vi hadde velkomstseremoni forholdsvis tidlig morgenen etter, bestemte jeg meg for aa vaere flink og legge meg foer klokken tolv for en gangs skyld. Jeg skrudde paa air conditionen, slukket lyset, la meg under dynen og proevde aa sovne. Plutselig hoerte jeg noen merkelige lyder fra air conditionen. Naa er det slett ikke uvanlig at den knirker og braaker, men disse lydene hadde jeg aldri hoert den komme med foer. Det hoertes ut som noe stort og skremmende tasset rundt inni den, banket i plastikken og lagde skumle skrapelyder. Needless to say, det ble lite soevn paa meg. I fire timer tasset noe rundt der inne. Paa et tidspunkt var jeg overbevist om at jeg hadde faatt en mus i air conditionen, noe som av en eller annen grunn gjorde meg en smule mer beroliget. Mus kan jeg takle. Insekter, derimot..
Jeg tror jeg hadde sovet i omtrent fem minutter da jeg igjen ble vekket av tasselyder. Denne gangen kom de ikke fra air conditionen min, men hadde forflyttet seg til gulvet. Jeg spratt opp av sengen, skrudde paa lyset og lette febrilsk etter synderen. En liten bevegelse borte ved speilet fanget oppmerksomheten min. Paa gulvet mitt loep et gigantisk insekt rundt. Jeg holdt paa aa faa hjerteinfarkt der og da. Det var heldigvis ingen mukade, ei heller en edderkopp eller en kakkerlakk. Allikevel var det ikke et spesielt velkomment syn klokken fire paa morgenen. Heldigvis har jeg min trofaste insektsspray staaende ved siden av sengen min, saa modig som jeg er grep jeg den og ga inntrengeren en real dusj. Den ble saapass sjokkert at den havnet paa ryggen. Og da saa jeg det. Insektet hadde et lite ansikt. Med store sorte oeyne som saa rett paa meg mens det vred seg i smerte paa gulvet. Jeg fikk lyst til aa graate. Det trakk de smaa beina sine opp til hodet og saa bebreidene paa meg. Jeg fikk plutselig utrolig daarlig samvittighet. (Beklager, skumle insekt. Det var ikke meningen aa drepe deg. Men du trengte vel ikke aa komme inn paa akkurat mitt rom? Det var ikke noe annet jeg kunne gjoere!) Barmhjertig som jeg er hentet jeg en sko og gjorde slutt paa stakkarens lidelser, foer jeg begravde den i toalettet. Fremdeles ser jeg for meg det lille ansiktet. Jeg foeler meg saa grusomt ond...
Over til noe annet og litt hyggeligere. I gaar var vi med paa aa aapne en vei. Det er veien fra stasjonen paa Gumyo og frem til JIU som har faatt en real ansiktsloeftning, og i gaar var den store aapningsdagen. Vi hadde blitt haandplukket av Kobayashi til aa representere skolens utvekslingsstudenter (sammen med X antall kinesere), saa jeg, Katinka, Ingrid, Hans, Virginia fra Spania og Karen fra Hawaii moette opp bright and early for aa delta paa den hoeytidelige seremonien. Det var taler og bildetaking, og vi maatte hjelpe til med aa kutte over baandet som markerte aapningen paa gaten. Det var forresten en noe pinlig opplevelse. Ikke bare sto det en haug med mennesker rundt og pekte og tok bilder, men vi maatte ogsaa ta paa oss hvite hansker og fikk en skikkelig pyntet gullsaks hver. Da vi endelig skulle klippe over baandet (som var pyntet med masse rosetter) var det ingen som hadde fortalt oss at rosettene ikke skulle falle i bakken, saa mens alle japanerene sto igjen med sine rosetter pent plassert i haanden, saa man en haug med norske utvekslinggstudenter som mistet sine i bakken. Eh. Oops? I foelge Kobayashi var det ikke saa big deal, da. Heldigvis. Paa bildet ovenfor poserer Ingrid, jeg og Katinka sammen med J, en av JIUs maskotter. Den andre heter I. Saa fantasifullt...
Etter den foerste seremonien var overstatt, maatte vi gaa rett paa velkomstseremonien for utvekslingsstudentene. Den var minst like kjedelig som i fjor, men heldigvis litt kortere, i og med at det ikke var en avgangsseremoni samtidig denne gangen. Paa grunn av det styggsoete insektet hadde jeg knapt nok sovet hele natten (jeg var naturlig nok traumatisert, og det tok laaaang tid aa sovne etterpaa), saa under de lange talene foelte jeg oeynene mine gli igjen baade en og to ganger. Grusomt nok hadde vi faktisk hele to skoletimer ETTER seremonien, saa dagen foeltes ekstra lang. Heldigvis var begge timene ganske chill, saa det gikk fint. Litt misunnelige ble vi jo kanskje da vi fikk meldig fra Alex midt i timen der det sto at det var drikking paa gang hos ham, og at det var bare aa komme. Det virker som om alle de andre nordmennene slutter tidlig paa tirsdager, mens vi maa lide oss gjennom timer helt til halv fem.
Apropos timer, saa har jeg, Katinka og Ingrid har meldt oss paa et ekstra fag i tillegg til all japansken. Hver torsdag ut semesteret har vi Modern British Literature. Vi hadde vaar foerste time paa torsdag, og det var helt fantastisk. Laereren er morsom, faget i seg selv er spennende, og best av alt - vi forstaar faktisk absolutt alt som foregaar! Hvorfor? Fordi det foeregaar paa engelsk. Dere aner ikke hvor herlig det er aa faktisk bli undervist paa et spraak man er mer eller mindre flytende i. Det er derimot ikke alle japanerene, kineserne og koreanerne (hvis det er noen) i klassen, saa visstnok blir det mye gruppearbeid der vi 'flinke' blir plassert sammen med de mindre flinke. Hurra! En sjanse til aa bli kjent med nye mennesker! Det er mitt nye favorittfag! Jeg elsker det!
I og med at jeg fremdeles er blakk som en kirkerotte (forhaapentligvis betyr det at Laanekassen er trege med aa svare paa masemailen min at de undersoeker hva som har skjedd med papirene mine), har karaokefylla paa Shidax blitt byttet ut med hjemmefylla hos naboen, noe som forsaavidt er helt greit i og med at det alltid kommer festlige japanere dit. Dessuten koster en boks med alkohol omtrent 100 yen her (6,50 kr), saa det sier seg selv at man kan ha det meget morsomt uten aa bruke for mye penger. Dermed endte vi nok en gang opp paa gulvet til Alex etter skoletid i gaar. Vi begynte aa drikke klokken seks, og fortsatte utover kvelden og natten. Hvis dette fortsetter, frykter jeg for leveren min. Oh well, a small price to pay! Det var i alle fall en utrolig morsom kveld, og til tross for at jeg var saa troett at jeg bare hadde lyst til aa sove de neste hundre aarene allerede foer vi begynte aa drikke, holdt jeg faktisk ut til klokken fire paa natten. Go me!
Saann ellers (dette blir nok et fast innslag i bloggen min) har jeg naa gaatt ned to kilo etter jeg kom til Japan (til tross for at jeg spiser som en hest), jeg hoster ikke lenger, oeyet mitt er fremdeles ikke helt bra (men heldigvis ikke saa roedt lenger), heitingene har gaatt i dekning, det er varmt midt paa dagen og det har fremdeles hverken verdt tyfoner eller jordskjelv her. Foreloepig. Dagens planer er aa gaa ut og spise billig middag med Katinka, Ingrid og Heidi. Og sove. I omtrent tre aar.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar