Japan, how I miss thee...

[Flyttet fra tonjeberg.blogg.no]

Den gamle bloggen min er nå gone, done, finito, og jeg har nå bestemt meg for at det er på tide å åpne Japan-bloggen min. Denne bloggen er mest av alt ment som en måte å holde kontakten med alle der hjemme på når jeg befinner meg i solens rike, men alle som føler for å lese relativt uinteressante blogginnlegg om studentlivet i Japan er selvfølgelig hjertlig velkomne. En liten advarsel til dere alle, though: Denne bloggen kommer til å ha høy fjortisfaktor. Sad, but true.

1. juli var det akkurat to måneder igjen til jeg reiser tilbake til det jeg ser på som mitt andre hjem i gode, gamle Togane. Da hadde det gått nesten akkurat fem måneder siden jeg landet på Gardermoen etter noen fantastiske måneder på den andre siden av jordkloden, og jeg må nesten innrømme at jeg har lengtet tilbake allerede fra det øyeblikk jeg først satte føttene på norsk jord. Ikke misforstå; jeg elsker Norge og har store planer om å bo her til jeg blir gammel og grå, men jeg føler liksom at jeg ikke er helt klar for å legge Japan-oppholdet bak meg riktig enda. Når man bor såpass langt hjemmefra føles hver dag nesten som et lite eventyr.





Plane er nå i alle fall å reise tilbake 1. september. Flybilletter skal bookes så fort Katinka får dratt seg hjem fra Kroatia, og jeg får overtalt mamma/tante Åse/hvem-det-nå-er-som-skal-sponse-flybilletten-min-enn-så-lenge til å overføre et sted mellom 6000 og 7000 kroner til kontoen min, slik at jeg faktisk har råd til å betale den. Jeg håper virkelig prisen ikke stiger altfor mye i løpet av den neste uken. Jeg har absolutt ikke lyst til å fly med et sketchy russisk flyselskap, og risikerer å krasjlande midt i Sibir. Jeg foretrekker så absolutt å føle meg sånn halvveis trygg der jeg sitter X antall kilometer oppi luften, thank you very much. Vi vurderte først om vi skulle prøve å få til å reise sammen med blant annet Ingrid og Hans, men siden Katinka og jeg har store planer om å reise hjem til Norge i juleferien (ingen av oss har lyst på en reprise av fjorårets noe triste og ikke-eksisterende julefeiring), blir det kanskje en smule vanskelig med tanke på at vi da må ha separate datoer på returbillettene. Jaja. I det minste har vi hverandre.

Det er knyttet stor spenning til hva slags leiligheter godeste Kobayashi og kompani velger å plassere oss i i år. Forhåpentligvis slipper jeg å bo i et kakkerlakkinfestert rottereir som raser sammen ved det første lille jordskjelvet som rammer Togane, men man vet jo aldri. Jeg kommer til å dø hvis jeg må sove sammen med edderkopper på størrelse med knyttneven min og en mukade-koloni eller noe. De er seriøst skumle. Forhåpentligvis får vi like god standard på leilighetene som det vi hadde i fjor. Da skal jeg så absolutt ikke klage.


Jeg har en haug med papirer og andre småting som må ordnes før jeg faktisk kan reise, men velger heller å prioritere de litt... koseligere sidene av reiseforberedelsene. I dag bestilte jeg meg tre par søte sko fra GoJane, og gleder meg vilt til de kommer. Det er best å ha skotøyet i orden når man skal ut på tur. Dessuten trenger jeg desperat noen nye ballerinasko, siden jeg synes at de fleste parene jeg har her hjemme begynner å bli litt slitte. Gladiatorsandalene slengte jeg med fordi.. vel, de lignet litt på de jeg siklet over i byen her om dagen (men som dessverre var helt utsolgt i min størrelse).

Ah, nettshopping gjør meg lykkelig.