Papirkaos!

[Flyttet fra tonjeberg.blogg.no]

Det er mange papirer og andre småting som skal være i orden før jeg bare kan slappe av og se frem til avreisedagen. Tydeligvis skal det ikke være en enkel prosess, i og med at vi har fått lite eller ingen info fra universitetet når det kommer til akkurat hvordan enkelte av disse papirene faktisk skal fylles ut. For å få tilbringe et helt år i Japan med støtte fra Lånekassen må jeg søke om forhåndsgodkjenning av studiet i Japan, slik at det kan integreres i bachelorgraden min. Det er forsåvidt greit nok, men akkurat hva er det japansk 5 og 6 egentlig tilsvarer? Går det på mine førti frie studiepoeng, eller kan det godkjennes som 40-språk? Ikke vet jeg. Jeg må nesten ta en tur innom kontoret til studiekonsulenten når ferien hennes er over, slik at jeg kan være helt sikker på at jeg ikke begår en eller annen grusom feil når jeg fyller ut skjemaet.

I tillegg til skjemaet om forhåndsgodkjenning av utenlandsk utdanning, må jeg også levere inn registreringsskjema som skal til den norske ambassaden i Japan, og levere inn underskrevet opplysningsskjema for utenlandsstudenter, men i og med at jeg var borti de skjemaene i fjor også, blir nok ikke det nok et punkt på stresslisten min.

Lånekassen-søknaden er unnagjort (med unntak av det ene skjemaet jeg må ettersende på et senere tidspunkt), og neste punkt på planen er flybilletter til Tokyo. I år er det min tur til å bestille, og Katinka overførte pengene til kontoen min tidligere i dag, så billettene blir definitivt bestilt i løpet av de neste par dagene. Hele greia kommer nok til å føles mye mer realistisk med en gang billettene er i boks. Da er det liksom ingen vei tilbake. 11 måneder i Japan. Jeg er klar!

I løpet av de neste par månedene må jeg i tillegg bestille studentforsikring, søke om studentvisum (som jeg da ikke får gjort før vi får Certificate of Eligibility i slutten av juli), betale 770.000 yen i skolepenger, bestille tannlegetime (med min tannlegeskrekk vil jeg helst passe på at alt er i tipp-topp stand før jeg drar til Japan), bestille frisørtime (best å se litt fresh ut foran alle Josai-heitingene) og forberede meg mentalt på et nytt år med kjempeedderkopper i buskene og store kakkerlakker utenfor døren. Heldigvis holder de seg ute. Håper jeg.

Jeg innbiller meg at det er et eller annet kjempeviktig papir eller noe jeg har glemt. Hjelp.

Hvorfor må alt være så komplisert?