Ett skritt nærmere Japan!

[Flyttet fra tonjeberg.blogg.no]

It is 41 days, 9 hours, 21 minutes and 56 seconds until onsdag 2. september 2009 kl. 07:50:00 (Tokyo time)

Ting begynner faktisk å falle på plass. Jeg er overrasket.

I går tok jeg og Katinka turen til Blindern for å presse litt informasjon ut av studiekonsulenten. Ikke det at vi var hundre prosent sikre på at Mona faktisk var på kontoret sitt, siden vår eneste informasjonskilde var en kryptisk melding på Hans sin Facebook-wall, men vi fant ut at det var verdt å ta sjansen. Og lo and behold - det første vi så da vi kom traskende inn på plassen utenfor Niels Treschows hus var en stk studiekonsulent i lunsjpausemodus. Vi brøytet oss vei blant en haug høylytte amerikanere på sommerskole, og slo oss tålmodig ned på en benk for å vente.

Omtrent ti minutter senere var lunsjpausen over, og vi ventet et par obligatoriske minutter før vi tok fatt på trappene. Vel fremme på kontoret til Mona dro vi frem alle de nødvendige skjemaene vi er pålagt å levere til UiO (opplysningsskjema for studenter i utlandet, registrasjonsskjema til ambassaden, og det fryktede skjemaet for forhåndsgodkjenning av utenlandsk utdanning), og fikk hjelp til å fylle inn de siste forvirrende rutene. Og vips så var skjemaene levert, og vi er et skritt nærmere Josai.

For Katinka fikk plutselig det kommende Japan-oppholdet en noe bittersøt smak, i og med at Mona kunne opplyse om at det ekstra året i Japan ikke passer inn i en bachelorgrad i Afrikanske og asiatiske studier, slik at hele det kommende året så og si ville være et dyrt friår, mens for meg - som da går på Språk-programmet - kunne det inkorporeres i graden min som 40 frie studiepoeng. Katinka ble ikke blid, og jeg må innrømme at jeg ble en smule nervøs da hun plutselig begynte å snakke om at hun ikke hadde spesielt lyst til å dra hvis hun ikke fikk noe igjen for det. Jeg så plutselig alle planene våre gå opp i røyk, og en lang og ensom flytur til Tokyo. Vi prøvde oss på litt vindusshopping i byen, men nyheten la naturlig nok en slags demper på stemingen (og shoppinglysten), så det endte med at Katinka dro tilbake til Blindern for å snakke nærmere med Mona. Heldigvis ordnet ting seg, da det viste seg at hun bare kunne bytte studieprogram til Språk. Safe!

Neste post på programmet er å søke om studentvisum på den japanske ambassaden med en gang våre Certificate of Eligibility ankommer UiO. I følge Mona hørtes det ut som om det kan skje når som helst nå. Flott! Jeg begynner å se lyset i enden av tunnelen nå.

I går var det også akkurat seks uker igjen til avreise. Tiden flyr virkelig. Det er ikke lenge siden vi gledet oss over det faktum at det var under fire måneder igjen til vi var i Japan igjen, og nå er det bare halvannen måned igjen. Jeg tror jeg snart må raide klesskapet mitt for å finne ut hva slags plagg jeg eventuelt må kjøpe inn før vi reiser. Det er utrolig vanskelig å pakke for et langt utenlandsopphold på skarve 20 kg. Heldigvis skal vi hjem i juleferien, så vi kan benytte den anledningen til å spice opp garderoben litt. Det trengs. Det er ikke all Japan-mote som er like.. vakker.