(Advarsel: Dette innlegget er helt uten substans)
Siden det nå er under to måneder igjen til jeg flytter til Japan for nesten et helt år, har sommerfuglene definitivt begynt å flagre. Greit, jeg har vært igjennom den samme nervøse prosessen før, men forrige gang skulle jeg tross alt bare være borte i fem korte måneder. Denne gangen snakker vi om nærmere elleve. Ikke for det, jeg gleder meg jo vilt. Det skal bli koselig å komme tilbake til Togane igjen. Dessuten skader det jo absolutt ikke at det bare tar ca. halvannen time å komme seg til Tokyo, sånn i tilfelle shoppingtrangen melder seg (noe den for min egen skyld helst ikke bør gjøre så altfor ofte, i og med at jeg har et strengt studentbudsjett å forholde meg til).
Det er omtrent et halvt år siden sist jeg trasket rundt i Tokyos overbefolkede gater, og jeg må si jeg savner det litt. Tokyo er en enorm by, og det er mange områder jeg fremdeles ikke har utforsket. I tillegg så gleder jeg meg til et gjensyn med noen av favorittstedene og -butikkene "mine" (som jeg gjerne deler med omtrent halve lokalbefolkningen + så godt som alle turistene). Jeg har allerede satt opp en liste over steder som må besøkes (for n'te gang) relativt kort tid etter ankomst.
Jeg må til Harajuku. Ikke bare fordi butikkene på og rundt Takeshita-dōri er mange og prisene relativt lave (med mindre du forviller deg inn på en av butikkene som selger lolita-kjoler eller Liz Liza-klær), men også fordi den amerikanske kjeden Forever 21 har åpnet butikk rett rundt hjørnet (ved siden av H&M, for dere som er lommekjent i området). Jeg har selv aldri handlet på Forever 21 før, men jeg har tilbrakt mange fine stunder med å sikle over klærne på hjemmesiden deres. Endelig skal jeg få sjansen til å gå berserk (vel, så langt budsjettet mitt rekker) der selv. Hurra! Av erfaring vet jeg nemlig at når man bor i Japan, lengter man innimellom etter vestlige klær (på et eller annet tidspunkt blir man nemlig drittlei leopardmønster og fuskepels). Butikker som H&M, Topshop, Zara, GAP og Forever 21 blir redningen for oss vestlig-mote-utsultede blekfjes. En annen flott ting med Harajuku er Kiddy Land! Det høres kanskje barnslig ut, men jeg lover at selv den mest voksne av oss blir som et lite barn med en gang de setter en fot i den butikken. X antall etasjer med leker fra svunne tider (inkludert oppblåsbare hattifnatter). Fantastisk!
Shibuya 109 er en annen klassiker. Det er med blandede følelser jeg nok setter kursen tilbake dit, men alle klesbutikkene får meg til å trosse frykten for de beryktede dukkedamene som jobber i butikkene der. I tillegg så er jo alle så bittesmå at man nok føler seg som en hval på avveie med mindre man er en norsk størrelse 34. Allikevel er det mulig å finne klær som passer selv om man kanskje ligger et par størrelser over det. I tillegg så finnes det jo sko, vesker og accessoirer. Det er godt mulig Katinka nekter å bli med meg dit, men i såfall får jeg dra med Ingrid. Eller eventuelt gjenoppta semi-vennskapet med Sakura, eller minne Shiori på at vi hadde en semi-avtale om shopping før jeg reise hjem i februar. Begge er meget glade i Shibuya-mote. Da får det heller bare være at alle butikkdamene ser ut som levende barbiedukker.
Fullt så vanskelig blir det nok ikke å dra med seg Katinka til Odaiba. De fine blingete øredobbene på Venus Fort (som jeg forøvring synes er verdens peneste kjøpesenter) står høyt på ønskelisten hennes. Selv vil jeg utforske den store klesbutikken med alle de fine klærne vi snublet over, men ikke kjøpte noe fra, i og med at det var på den tiden finanskrisen var på sitt verste, og vi var fattige utvekslingsstudenter. Hvis hukommelsen min er til å stole på, har de også et kjempeutvalg av forskjellige purikura-maskiner på arkaden i underetasjen. Score! Hvis tiden strekker til, kan jeg kanskje også dra med meg noen på Cats Livin, en kattekafé i området. Man betaler en liten sum for å slippe inn i et område hvor det kryr av pusekatter. Kosetid! Forhåpentligvis kan jeg gjenforenes med min lodne venn, Fuwari.
Og sist men ikke minst; Tokyo Disneyland. Det sier kanskje seg selv. Disneyland er alltid gøy. I år må jeg faktisk besøke selve Disneyland, og ikke bare Disney Sea. Disneyland trenger forsåvidt ikke noe bilde eller nærmere forklaring. Det er stort, det er pent, og det er som å gå inn i en eventyrverden. Jeg blir like spinnvill som alle de små barna når jeg får øye på en eller annen kjent og kjær Disney-figur, og jeg traver lykkelig langs gatene med den store, fluffy Disney-hatten min på hodet uten å føle meg som en landsbyidiot. Good times, good times.
September kan ikke komme fort nok.
Og jeg bør virkelig lete etter mine nye favorittsteder utenfor allfarvei denne gangen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar