Reality check?

Den siste uken har det blitt lite blogging på meg. Ikke føl dere truffet eller noe da, mennesker som popper innom bloggen min. Det er ikke mange her i Togane som har sett ansiktet mitt de siste tre-fire dagene heller. Jeg har vært litt for opptatt med å ta meg av mine virtuelle affærer til å faktisk tenke på å være noe særlig sosial IRL.

Det begynte på onsdag kveld, da jeg og Katinka i et anfall av kjedsomhet bestemte oss for å gå en liten kveldstur på WonderGOO. I og med at KAT-TUNs nye CD, No More Pain, ble gitt ut den dagen, var det en tur jeg bega meg ut på med glede. Vel fremme på GOO fant jeg med en gang det jeg var ute etter, og snart fordypet vi oss i de forskjellige radene med DS-spill. Jeg har aldri vært noen spilljente, så jeg kikket halvhjertet på alle titlene som sto på rekke og rad, mens Katinka prøvde å velge ut noe som kunne hjelpe henne med hele kjedsomhets-greia. Plutselig ble interessen vår fanget. Datingspill? Til tross for at det er noen år siden jeg var i målgruppen for denne typen spill, er det noe jeg alltid har hatt lyst til å prøve. Vi har jo ikke akkurat flust med slike spill hjemme i Norge. Allikevel sto jeg i mot fristelsen. Katinka, derimot, plukket opp et datingspill, og gikk i retning av kassen.

Dagen etter, da jeg hadde sett hvor lykkelig Katinka var i sin jakt på sin virtuelle Hajime-senpai, dro jeg henne med meg tilbake til WonderGOO, plukket opp et datingspill med hjerter og gud-vet-hva på forsiden, og rødmet som en nyforelsket fjortis mens jeg rakte sedlene mine til den japanske mannen bak disken. Flau? Ikke i det hele tatt.


Tendou Jin og Hazuki Kei (Kei-chan) - to av mine virtuelle menn
Jeg forventet at spillet skulle være sånn passe underholdende. Jeg hadde sett for meg at jeg skulle sitte og le høyt for meg selv hver gang en av guttene i spillet kom med en av sine superklisjé fraser. Jeg hadde derimot IKKE sett for meg at jeg skulle sitte oppe til klokken ni på morgenen bare for å få min happy ending med min 'kjære' Kei-chan (min første, men ikke siste, erobring), ei heller at jeg skulle hvine som en stukken gris når han endelig erklærte sin udødelige kjærlighet til mitt virtuelle jeg!

Som var akkurat det jeg endte opp med å gjøre.

Jeg har allerede bestilt de to oppfølgerene fra Amazon. Mitt virtuelle harem kjenner ingen grenser.

Som du sikkert allerede har forstått av mitt noe patetiske blogginnlegg, har en stor del av de siste dagene blitt tilbrakt sittende i sengen med DS'en i hendene. Jeg tok meg allikevel tid til å joine de andre på karaoke på fredag. Litt sosialt liv må jeg vel ha. Jeg fant en likesinnet i Katinka, som innrømmet at hun hadde fundert på om hun skulle bli hjemme å spille datingspill i stedet for å gå på karaoke. My thoughts exactly! Men spillet og de virtuelle mennene går jo ingen steder, så en kveld med all-you-can-drink og gauling i mikrofonene var akkurat det legen anbefalte.


Shiny TonKa på karaoke
Syv timer og maaaange Johnny's-sanger senere, var det kun tre uslitte jenter (jeg, Katinka, Ingrid) igjen på det enorme karokerommet vårt. Folk hadde kommet og gått med jevne mellomrom, og Akira hadde endelig forsvunnet inn på det andre karaokerommet. Katinka hadde knapt nok stemme igjen, Ingrid lå halvdød på sofaen, og jeg var i merkelig godt humør. En lettkledd japanerjente hadde spydd ned halve badet i 2. etasje, og fulle middelaldrende mennesker ravet rundt i gangene. Elskede Shidax, how I love thee.

Jeg og Katinka trasket hjem i det pøsende regnet mens vi fortalte hverandre hver eneste lille detalj om henholdsvis Kei-chan og Hajime-senpais romantiske confessions. (Dagen etter var de byttet ut med Tendou Jin/Kijyou Madoka og Shiraishi. Ah, fickle minds.)

I går skjedde det forresten noe småirriterende. Sammenlikn disse:

1 - 3 - 7 - 10 - 23 - 25 - 32 - (18 - 21 - 28)

1 - 3 - 10 - 18 - 23 - 25 - 28

Den øverste tallrekken er gårsdagens Lotto-resultater. Den nederste er en av rekkene på Lotto-kupongen min. Mye likt? Mhm. Jeg burde være fornøyd med fem rette og 210 kr, men når alle tallene i rekken min først dukker opp i selve Lotto-trekningen, hvorfor i helvete må to av dem være tilleggstall? Gah! So close, but still far away!

Det hadde ikke skadet å bli Lotto-millionær, liksom...