Eventyr for de minste

Det var en gang en jente som het Tonje.


En vakker dag midt i Golden Week bestemte Tonje seg for at været var altfor fint til å sitte inne og sture. Dessverre ventet hun en haug med bøker fra Amazon, så hun kunne ikke akkurat bevege seg utenfor leilighetskompleksets rekkevidde med det første. Løsningen ble å be med seg Katinka, som befant seg i akkurat samme situasjon, på trappecamping i tjueto grader pluss.


Som sagt, så gjort. De to jentene tok med seg mobiltelefoner (og kamera), og satte seg ut i varmen. Det ble gjort desperate forsøk på å gi vinterbleke legger litt farge, men i og med at trappen befant seg midt i skyggeland, gikk det ikke spesielt bra. Allikevel var humøret på topp.


Innimellom ble det allikevel kastet lengselsfulle blikk bortover gangen, i håp om at menn eller kvinner bærende på velkjente pappesker plutselig skulle dukke opp, men det eneste som dukket opp var en syklende Virginia.


Snart sto imidlertid lykken Katinka bi, og hun kunne skryte på seg hele tre nye bøker til samlingen sin. Gleden var til å ta og føle på, og Katinka smilte fra øre til øre. Tonje forbannet seg selv for at hun ikke hadde bestilt ekspresshipping hun også.


Det var bare å vente videre. Tonje moret seg med å ta bilder av de pene stemorsblomstene i blomsterbedet, mens hun lurte på hvor lenge hun kunne overtale Katinka til å holde henne med vente-selskap.


Det ble også gjort forsøk på å prøve å forstå akkurat hvorfor landlorden deres hadde buntet sammen en haug med sykler med tau, og spekulasjoner om hvorvidt han var synsk eller ikke, siden han tydeligvis visste at akkurat disse fire syklene ikke var i bruk.


Tiden gikk. Tonje og Katinka hadde nå trappecampet i omtrent halvannen time. Fremdeles var det ikke tegn til Tonjes bøker. Heldigvis fikk de god underholdning i form av mauren Felix, som med brask og bram slepte med seg sitt bytte tvers over gårdsplassen. De to jentene jublet høylytt for ham da han endelig nådde sitt mål. Verre gikk det med mauren I***** (slapp av, den het ikke Ingrid), som bokstavelig talt ble tatt av vinden.


Etter langt om lenge og lenger enn langt, ble endelig Tonjes bøker (og Hans' spill) levert av en haltende, gammel mann. Mannen kommenterte at han ut i fra navnet på pakken ikke visste om han skulle levere den til en gutt eller jente. Tonje ble en smule fornærmet, men smilte høflig tilbake.

Siden ingen av jentene hadde matvarer til middag, trasket de seg en tur på Kasumi. Det var en helt normal handletur i den tunge sydenluften. Etter et godt måltid bestående av kylling- og hvitløkspasta, viet Tonje seg til bøkene sine resten av kvelden. Og har du ikke sett henne siden - ja, da sitter hun vel med nesen godt begravd i en bok fremdeles.

Og snipp, snapp, snute, så var eventyret om denne utrolig spennende dagen i Togane ute.