I dag var det for alvor buh-bye-Golden-Week, og hello, lange skoledager på Josai. Nåja, i og med at vi kun hadde en kanjitime med Akiko på planen i dag, var dagen kanskje ikke så lang. Den føltes imidlertid lang som et vondt år da Akiko først tvang meg, Ingrid og Hans opp på tavlen for å skrive nylærte kanji til den store gullmedaljen, for så å tvinge hele klassen til å spille kanjibingo litt senere. Reglene var enkle. Du fikk et ark med den venstre halvdelen av diverse kanjier (f.eks 木), for så å trekke den høyre halvdelen opp av en pose, og plassere den ved siden av rett halvdel slik at den dannet en fullstendig kanji (木 + 月月 = 棚). Problemet var jo selvfølgelig å huske akkurat hva som hørte sammen. Det var mange kanji å holde styr på. I sucked. Seriøst.
Nå skal det sies at Akiko kommenterte at jeg alltid klarte å trekke de kanjiene hun mente var blant de vanskeligste opp av posen, men allikevel. I SUCKED! Kanjibingo er så ikke mitt sterkeste spill. Gi meg glosebingo i stedet!
Jeg og min felles lesehest hadde store planer om å henge litt ute på benken med de spennende bøkene våre, men da vi dro med oss Ingrid, endte vi opp med å ha dype benksamtaler i stedet. Ingenting slår dype samtaler om diverse teite temaer. Dagens tema var penger, og hvor langt man hadde gått for å slå kloa i det. Det var mange interessante synspunkter ute og gikk. På et tidspunkt fikk vi også besøk av Moet (den mest geniale japansk-amerikaneren ever), som fortalte skumle historier om en bil som hadde fulgt etter henne hele veien hjem etter vår lille Sukiya-date natt til lørdag. Creepy.
Selvfølgelig benyttet jeg og Katinka også anledningen til å leke vår etterhvert så berømte ja, nei, kanskje-lek, i tillegg til den grusomme han-eller-han-leken der man innimellom må velge mellom pest eller kolera. Ting tok seg klart opp da Dressmann 1 og en smilende, meget velfrisert Dressmann 2 kom vandrende forbi, og da Heite Trommis (hvis hår ikke er grønt lenger) slo seg ned på benken litt bortenfor oss. På et tidspunkt ba Katinka meg om å kikke til høyre, men jeg var selvfølgelig allerede fullstendig klar over at Togmannen befant seg i umiddelbar nærhet. Min Togmann-radar fungerer utmerket bra. It's a gift, I tell you! Han så som alltid snasen ut. Rawr!
Da klokken ble litt over halv fem, de fleste heitingene (med unntak av Heite Trommis) hadde dukket inn i et eller annet klasserom, og vi innså at vi hadde sittet på benken i nesten to timer, var det på tiden å lette på rumpa og bevege seg hjemover. Fremdeles var det dødsvarmt, men en frisk vind holdt oss fine og nedkjølte. Vi var meget takknemlige.
I alle fall helt til vi satte oss på syklene, og den herlige, friske brisen vår plutselig ble til motvindmonsteret fra helvete. Det føltes om om vi trillet avsted i gangtempo, mens håret sto vannrett ut fra bakhodene våre. Jeg lurer på hvorfor det - uansett hvilken retning man sykler i - alltid er motvind her. Det er så urettferdig. Jeg må virkelig slutte å kaste bort tid på å fikse håret mitt på morgenen, for innen jeg er fremme på skolen ser det jo bare ut som et fuglereir uansett.
En skoledag gjenstår før det er helg. Jeg lurer på om Katinka virkelig er villig til å gjennomføre Yokohama-planene våre denne helgen, eller om det blir utsatt til neste. Jeg blir sprø av å sitte stille i Togane hele tiden, og føler meg definitivt klar for å dra ut på nye eventyr.
Oh! Jeg vil også ha flere bøker....
Til venner og familie som kjenner til kontonummeret mitt: Donasjoner mottas med takk!
3 kommentarer:
Hehe skjipt å ikke ha penger. Dere kan vel ikke ta en liten jobb som oppvaskshjelp eller noe heller? (Selvom det ikke hørtes fristende ut xD)
SV: Ja hest og kjerre er jo helt klart romantisk, men for vår del blir det for store avstander :( Synd men sant.... får se hva vi velger etterhvert :) Spennende i hvert fall :D
hva koster en kirugimi i japan? (I norsk pris ting) :3
Legg inn en kommentar