OMFG, K!

Dere husker barneskolen, ikke sant? Der lærerene plutselig fant det for godt å vise såkalte opplysningsfilmer om tøffe Kåre som ble tatt for butikknasking (og all skammen det medførte), Pelle som mobbet den svake og pinglete Bjarne (Pelle ble selvfølgelig utvist når det ble oppdaget) eller dumme Lena som ga etter for presset og begynte å røyke (til sist fikk hun sikkert lungekreft og døde)? OK, når sant skal sies husker jeg egentlig ikke hva de filmene egentlig handlet om, men jeg husker at vi måtte se dem. De skulle visstnok være holdningsskapende, noe som med andre ord vil si at de hadde som hensikt å forme våre uskyldige barnesinn, og føre til at vi endte opp som ærlige og lovlydige borgere. Jeg likte aldri de filmene.

Derfor fikk jeg et noe uvelkomment flashback på fredag, da utvekslingselevene skulle høre på et politiforedrag om japansk trafikksikkerthet. Grunnen er at det har vært flere trafikkulykker der utvekslingselever (men ingen norske) har vært involvert de siste ukene. Dermed ble vi plassert på et AV-rom (Katinka var overlykkelig fordi det var Hårmannens territorium), og tvunget til å se på videoer av små, japanske barn som blir overkjørt i diverse situasjoner. Det var som de forhatte videoene fra barneskolen all over again. Det verste var selvfølgelig at tingene de terpet på i videoene ikke var noe nytt for oss. Hallo? Det er jo vanlig, sunn fornuft. Man løper ikke plutselig ut i bilveien. Man krysser gaten når det er grønt lys, ikke rødt. Man ser seg til begge sider før man krysser. Til og med førsteklassinger vet det. Bortkastet. I det minste slapp vi en rengotime med Fujishiro.

Etter å endelig ha fått sovet ordentlig ut, brukte jeg store deler av lørdag formiddag til å bare sløve rundt inne i leiligheten min. I halv syv-tiden fant Katinka og jeg ut at det var på tide å handle inn litt mat, så vi gikk en tur på Sunpia. Til min store glede fant jeg en fin kåpe som ikke var så alt for dyr, så jeg endte opp med å kjøpe den. Jeg fikk også høre av en lærer vi møtte på på matbutikken at jeg tydeligvis ser ut som en helt annen person når jeg har håret bakover i stram hestehale (bad hair day). Om det er positivt eller negativt vet jeg ikke helt. Anyway, mat ble kjøpt, og vi dro rett hjem for å forberede oss på lørdagens høydepunkt.



Lørdagens høydepunkt heter Bloody Monday, og er et spenningsdrama som går her i Japan for tiden. Jeg og Katinka begynte egentlig å se på det siden dramaet har heitinger som Miura Haruma, Sato Takeru og Narimiya Hiroki i sentrale roller, men nå er vi begge helt forelsket i den serien. Fy søren så spennende! Det er en ny uvented twist i hver eneste episode, og du vet aldri hva som skal skje videre. Episode i går var den nest siste, så selvfølgelig var den sinnsykt dramatisk. Og her må jeg bare få lov til å få utløp for noen av mine følelser: OMFG! Jeg kan ikke tro at DEN personen er K! Det hadde jeg aldri trodd. Seriøst! Jeg er fremdeles i sjokk! WAH! Men jeg er så glad det ikke var den personen jeg en stundt trodde det var. Phew. Det hadde vært grusomt! Seriøøøøst.. jeg vil se siste episode NÅ!

OK, ferdig.

(Stine, du kan bare forberede deg. Du skal SÅ se den serien med meg når jeg kommer tilbake til Norge igjen. Ikke engang tenk på å se den uten meg! Det er ikke subs ute til alle episodene anyway!)

Midt under Bloody Monday fikk vi en melding fra Cecilie om at det var bursdagskaraoke for Inger senere på kvelden, og vi er ikke vanskelige å be når det kommer til karaoke. Det var utrolig mange folk på Shidax, så da vi kom måtte vi vente i 20 minutter før vi kunne få et karaokerom. De 20 minuttene benyttet jeg og Katinka til å gå en tur på Wonder Goo og kjøpe lesestoff til prosjektet vi skal ha i Haga-timene. Vi endte opp med å kjøpe hver vår mobilnovelle i publisert utgave. Det kan bli en utfordring å lese en 120-siders bok på japansk, men skriften er forholdsvis stor, og jeg har hele juleferien på å komme meg gjennom den. Får ta det som en utfordring!

Karaoke var som alltid gøy, og Katinka og jeg fikk til og med hatt vår White X'mas-debut (den nyeste sangen til KAT-TUN), noe som gikk mye bedre enn forventet. Vi er nå snart helt klare for å dra på Johnny's-karaoke med de norske jentene som kommer til Japan om et par uker.

I dag er det sløvedag. Jeg har ikke gjort noe som helst produktivt, og har ingen planer om å gjøre det heller. Dagen har for det meste gått med til å se på America's Next Top Model sesong 11, og ble en smule forskrekket over jordskjelvet som rammet oss for noen få timer siden. Siden episenteret lå et stykke unna Togane, var det ikke så sterkt her, men allikevel ristet det godt. Jordskjelv er interessant, om enn en smule ekkelt. Var en stund siden sist nå. Uansett, tilbake til sløvingen! Top Model venter på meg!

Som alltid; kommenter. Jeg VET det er flere som leser her enn som kommenterer. Fy, fy! Det tar bare noen ekstra sekunder å legge igjen et lite spor!