Mye stress - null joggedress!

Så jeg endte opp med å sitte oppe til klokken seks på mandag morgen for å få med meg VM-finalen allikevel. Det var egentlig en litt småklein affære, i og med at jeg og Katinka bestemte oss for å gå sånn omtrent en time før avspark. Problem? Rosakineseren (en av naboene våre) hadde sendt invitasjonsmailen over et døgn i forveien, og jeg hadde ikke svart. Oops.

Siden jeg er en skikkelig pingle, overlot jeg til Katinka (som ikke hadde fått direkte invitasjon, i og med at Rosakineseren ikke hadde mailen hennes) å spørre og grave om det fremdeles var mulig å joine fotballfesten. Vi ventet og ventet i våre respektive leiligheter, men det kom ikke noe svar. Vel, i alle fall ikke før han plutselig ringte meg. Awkward. For å gjøre en lang historie kort, endte vi opp med å traske bort til leiligheten hans en liten stund senere. Jeg var nydusjet (håret mitt krøllet seg i funky vinkler), sminkeløs og generelt veldig lekker. Der ble vi møtt av Rosakineseren, tre fremmede kinesere og et par koreanske gutter.


Oss og kineserene... sånn omtrent klokken halv fem på morgenen
Til tross for at jeg var stuptrøtt, den ene koreaneren viste seg å være en nysgjerrigper av dimensjoner og kampen endte med seier til Spania (æsj), er jeg glad jeg endte opp med å gå. Det var ganske moro å sitte og skrike til TVen foran en haug med fremmede mennesker. Samtidig var ikke akkurat tregulv det mest behagelige å sitte på i X antall timer. Du kan tro vi var overlykkelige da kampen gikk til ekstraomganger, du. Bare for å se at blekkspruten tippet rett igjen, liksom. Bummer.

Etter omtrent to timers søvn var det en meget trøtt Tonje som møtte opp på skolen mandag morgen. Jeg hadde seriøst de mørkeste ringene ever under øynene. Heldigvis bedret situasjonen seg litt ut over dagen, og da det ble lunsjtid, var både jeg og Katinka i heftig overtrøtt-modus. Det er alltid en slager.


Av en eller annen merkelige grunn så både Katinka og Ingrid uforskammet velstelte ut, til tross for at vinden ulte mellom skolebygningene. Jeg fatter ikke hvordan det er mulig å gå utenfor i orkan styrke, og fremdeles se ut som om man nettopp har kommet fra en avtale hos nærmeste frisørsalong. Slike ting skjer aldri med meg.

Jeg så nemlig helt forblåst og jævlig ut:


Det er slik jeg alltid ser ut når jeg prøver å fange Togmenn.

...

OK, løgn. Noen ganger ser jeg faktisk sånn ut:


Crappy mobilkvalitet
Uansett... Omoto hadde bestemt seg for at vi skulle intervjue kinesiske lærere i timen hans, så jeg og Katinka valgte å skulke den. I følge de andre holdt han en lang tale da han så at vi var borte igjen. Vi har ikke vært borte mer enn vi kan, så vi hadde vår fulle rett til å ikke møte opp. Den neste halvannen timen tilbrakte vi på en benk utenfor C1, der vi fikk bonuser i form av både Togmenn, Tosh-tosher, Dressmenn, Kropper og X antall andre godbiter. Omoto-timen på mandager er en gullgruve på heitingfronten!

Så hadde vi grammatikk, og jeg ble sulten og pottesur. Det snakker vi ikke mer om nå.

Det vi derimot kan snakke om (etter jeg har whinet ferdig om det faktum at Togmannen ikke dukket opp som vanlig i lunsjen i går), er at lærerene ved JIU prøver å drepe oss. Jeg tuller ikke engang. De har en slags skummel sammensvergelse, der det ultimate målet er å få oss nordboere til å begå kollektivt selvmord ved å kaste oss fra taket på en eller annen random skolebygning. Jeg vet jeg nevnte det forrige gang jeg var i Japan også, men hvordan er det mulig at lærerene ikke diskuterer eksamensdatoer seg i mellom i det hele tatt? Jeg får nesten nervøst sammenbrudd bare jeg kikker på oversikten over hva jeg må få unnagjort i løpet av den neste halvannen uken.


Alt dette (med unntak av stilen og rapporten som er nettopp det - stil og rapport) er avsluttende eksamener. Vi hadde vår første eksamen i dag, og takket være min intenstive kanjipugging i går, tror jeg den gikk strålende. Allikevel må det vel være grenser for hvor mye kunnskap det er fysisk mulig å hamre inn i hjernen på omtrent en uke. Hele hoppe-fra-taket-greia virker mer og mer fristende for hvert sekund som går.

Den enorme arbeidsmengden gjør dessverre at vår etterlengtede tur på klubb i Tokyo/Chiba denne helgen må utsettes til neste helg eller noe. Nooooo! Denne helgen har jeg nemlig en dampende het date med japanskbøkene.

Dessuten må jeg lete Togane rundt etter et passende tak å hoppe fra.

Noen forslag?