Seoul, baby!

Til alle dere der ute som trodde jeg var død og begravet – beklager å måtte skuffe dere. Mangelen på blogginnlegg de siste par dagene betyr slett ikke at jeg ligger råtten og innskrumpet i en av Seouls mange bakgater, men heller det at internettforbindelsen her på Backpacker Mr. Sea har glimtet med sitt fravær, noe som har ført til lettere frustrasjon og omtrent 14673 hårstrå mindre på mitt engang så behårede hode. Overraskende nok tok jeg tapet av kommunikasjon med omverdenen mye lettere enn Katinka, som plasserer det å ikke ha tilgang til Facebook og Mixi på omtrent samme nivå som verdens undergang. I dag tidlig bestemte imidlertid internett seg for å fungere igjen. Imagine that.

Uansett, vi har nå vært i Seoul i omtrent to dager. Den første dagen ble bare brukt til å orientere seg i nabolaget (Daehangno), siden vi var sliten etter den turbulente flyturen fra Tokyo og den påfølgende strabasiøse bussturen fra flyplassen. Området rundt hostellet vårt er forholdsvis koselig – med mange restauranter (inkludert alle de store fast food-kjedene) og små butikker (de aller fleste hudpleie- og sminkebutikker, siden det virker som om koreanerne er ekstremt glad i det). Vi spiste middag på Pizza Hut, siden vi ikke orket å lete etter noe mer fancy.




Dag to ble brukt på å shoppe i Myeong-dong. Det småregnet hele dagen, og det var ikke fritt for at vi så ut som små fuzzballer der vi trasket rundt i butikk etter butikk på jakt etter de store kuppene. Jeg ble overlykkelig over å finne en enorm Forever21, som i motsetning til den i Harajuku ikke var stappfull av mennesker. O, lykke! Pengene fikk imidlertid ikke bein å gå på før vi forvillet oss inn i CD-butikken over Nature Republic. Plutselig løsnet kjøpetrangen min for alvor, og jeg punget gladelig ut for min elskede Lee Min Kis debut-EP, You’re Beautiful-soundtrack 1 og 2, og Chuno-soundtracket. Med på kjøpet fikk jeg en gratis God of Study-plakat, noe jeg egentlig ikke har særlig bruk for, i og med at jeg aldri har sett dramaet (gis bort til interesserte). Senere gikk vi halvveis berserk i neglelakkhyllen på Nature Republic. Noen lipglosser i funky farger ble det også.

Jeg nektet å forlate Myeong-dong uten en Pig-Rabbit-bamse trygt plassert under armen, så vi beveget oss ned under bakken for å lete. And lo and behold – der var den. Der var også You’re Beautiful DVD-boksen jeg hadde siklet på. Den kostet flesk og er såpass enorm at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal få den med meg tilbake til Togane, men jeg er storfornøyd uansett. Den snille butikkdamen ga meg en gigantisk You’re Beautiful-plakat med på kjøpet. Endelig litt dekor til den tomme leiligheten min! Hurra!




I dag var det på tide å leke turister på ordentlig, så vi tok en lang T-banetur til Yeouido for å ta 63 Building nærmere i øyesyn. Det var nesten som å trå inn på hellig grunn da vi tok heisen opp til observasjonsdekket i sekstiende etasje. Jeg ble grepet av en ekstrem trang til å se My Girl igjen, til tross for at jeg sist så den for noen få måneder siden. Vel oppe trasket vi rundt blant all pop arten, og kastet nervøse blikk ned mot bakken et par hundre meter under oss. Jeg skal ærlig innrømme at jeg prøvde (og failet på) å holde pusten i heisen på vei ned igjen. Oh well, det er tanken som teller.

Neste stopp på programmet var voksmuseet, der vi moret oss stort med å traske rundt blant alle de freakishly realistiske kjendisene. Hadde det noen gang blitt laget en Tonje-voksdukke, skulle hun i alle fall ha fått rettet opp et par skavanker, men på disse voksdukkene slapp ikke den minste rynke eller utstående føflekk unna. De hadde til og med heftig kroppshår. Ghandis brystparykk var direkte imponerende, og man kunne sannsynligvis flette David Beckhams legghår. Jeg glemte å sjekke om Jesus var hårete. Damn. En fyr som jobbet der prøvde å få oss til å gå inn i den skumle spøkelsestunnelen, men vi avslo. Det var sannsynligvis smart av oss, i og med at vi kunne høre de desperate skrikene fra alle koreanerne som lot seg lokke. Spøkelseshus er SÅ ikke min ting.






Billetten vår ga oss også tilgang til Sea World, så etter å ha sett oss mett på voksmennesker, trasket vi inn i sjødyrenes rike. Til tross for at jeg har vært på akvarier opptil flere ganger, blir jeg alltid fascinert av hvor utrolig mange merkelige vesener det finnes under vann. Vi satt lenge og lo av de feite, men søte, selene som svømte rundt med magen i været. Katinka bedrev heftig flørting med en av sjøløvene (han geipet og sprutet vann på glasset der hun satt, hun geipet henført tilbake), mens jeg storkoste meg med å la minifisk nibble på fingertuppene mine. Det var merkelig behagelig. Vi tilbrakte X antall timer i 63 Building, og det var med relativt tungt hjerte jeg forlot mine nye, hudspisende fiskevenner.




Egentlig skulle vi spise på TGI Friday’s i dag, men da vi endelig fant den, viste den seg å være stengt. Dermed ble det Pizza Hut i dag også – en relativt pinlig affære, ettersom den unge servitøren rett og slett overså oss da han fant ut at vi ikke snakket et kvekk koreansk. Vi satt i femten minutter med lukkede menyer, og prøvde desperat å fange blikket til en eller annen servitør, men enten så kikket de i en annen retning, eller så løp de inn på bakrommet og gjemte seg. Til slutt hentet han som viste oss til bordet en dame som tydeligvis kunne litt engelsk, slik at vi fikk bestilt. Fullstendig unødvendig, i og med at det var bildemenyer. Vi ble en smule frustrerte, men etter å ha spist en herlig Spicy Chicken Calzone, var humøret på topp igjen.

Korea er gøy! Hva vil morgendagen bringe, mon tro..?