Og du trodde DU hadde en dårlig dag...?

Det viste seg at jeg ikke trengte å frykte smultringenes uheldige bieffekter allikevel. Da jeg våknet i dag tidlig (etter så mye som halvannen times herlig søvn), oppdaget jeg at det kjørte en dampveivals rundt i hodet mitt, og at lungene mine var på full fart opp av halsen. Heldige meg - halsondten jeg trodde jeg hadde blitt kvitt i forigårs var tilbake for fullt, og den hadde tatt med seg forsterkninger!

Etter en innbitt drakamp mellom lyst og fornuft, endte fornuften til slutt opp med å gå av med seieren. Ingen etterlengtet overnattingstur til Nikko på denne jenta, nei. I stedet er jeg nå stuck på mitt ikke akkurat helsevennlige roterom i tråkiga Togane, mens alle vennene mine sikkert dupper seg i de varme kildene as we speak.


Gud, livet er urettferdig...

Jeg trodde i det minste det var ett lite lyspunkt i all elendigheten da. Siden jeg er syk, og tanken på å gå ut av huset er omtrent like fristende som å ta en Britney og barbere av meg alt håret, bestemte jeg meg for at det var den perfekte anledning til å bestille pizza på døren. (For andre gang på en uke, men det snakker vi ikke om..) Mat på døren er fint. Da slipper man liksom å se bra ut, tenkte jeg, og klikket meg inn på Pizza-Las hjemmesider.

Stupid me.

Jeg glemte at pizzabudene ofte er unge og ganske heite.

Han ble sikkert overlykkelig over å se dette på den andre siden av dørstokken:


Mommy, mommy! Monsters do exist!

Som om ikke det faktum at jeg ble syk, gikk glipp av overnattingsturen jeg hadde gledet meg til lenge, og presterte å vise meg i all min usminkede og bustete herlighet foran en gresk (vel, japansk) gud var nok, får jeg etter all sannynlighet en kvise på størrelse med en flodhest midt mellom øyenbrynene mine. Oh joy!

Heldigvis skal jeg hjem til Norge i et par uker. Jeg reiser i overimorgen. Hvis jeg fremdeles lever da, selvfølgelig.

Og med min flaks er vel det kanskje heller tvilsomt.