(...et innlegg fullt av syting og klaging)
Josai har gjort det igjen! Denne gangen har de prestert å gi oss feil dato på velkomstseremonien. Den skal visstnok nå holdes en hel uke før den datoen de egentlig hadde oppgitt. Nå skaper ikke det de store problemene for meg, i og med at jeg ankommer Japan i god tid før 11. september, men jeg vet at det er andre som reiser senere som da kanskje kan få litt dårlig tid til å slå seg ordentlig til ro i Togane. Skjerpings, Josai. Skjerpings.
Ikke det at det hadde vært sånn superkrise å gå glipp av velkomstseremonien uansett, da. Fjorårets var lang, varm og forvirrende, og for late mennesker som meg var det også en smule småirriterende å måtte reise seg og bukke hele tiden. Takk og pris for Slipsmannen, sier bare jeg. Det var flott å ha litt underholdning der vi satt og klødde oss i hodet.
Her om dagen fikk jeg en fin beskjed fra Lånekassen om at søknaden min hadde blitt behandlet. En smule forvirret klikket jeg meg inn på Mine Sider, i og med at jeg ikke har ettersendt opptaksbrevet fra Josai enda. Mistanken min ble bekreftet. Jeg har blitt tildelt basisstøtte og reisestipend, men ingen skolepengestøtte. Gisp. Jeg er avhengig av skolepengestøtte for å overleve i Japan. Med en dårlig følelse i magen ringte jeg Lånekassen, der en overraskende hyggelig mann kunne fortelle at jeg ikke trengte å stresse. Det var visstnok bare å signere det gjeldsbrevet jeg har mottatt nå, for så å ettersende opptaksbrevet når jeg får det. Da hørtes det ut som om skolepengene skulle gå i orden. Jeg håper virkelig det. Jeg trenger virkelig ikke mer motgang nå.
Sånn ellers så har jeg vært en tur på Specsavers og tatt en synstest, for å finne ut om jeg må øke styrken på kontaktlinsene mine. Det hadde vært en smule kjipt å gå rundt halvblind i Japan, i og med at jeg da ikke hadde fått sett ordentlig på heitingene (ja, jeg er en smule ensporet). Optikeren viste meg masse flotte prikker, tvang med til å lese bittesmå bokstaver og lyste på øynene mine en god stund. Heldigvis var alt i orden, selv om synet på det venste øyet mitt har blitt en del dårligere siden sist. En ny kontaktlinsebestilling burde fikse på det problemet. Kanskje jeg skal kjøpe et nytt brillepar også. Ikke bare bytte brilleglass, liksom. Jeg er lei av de gamle innfatningene mine. Hm. Vi får se.
De siste par dagene har også min elskede laptop oppført seg unormalt. Alle programmer henger seg opp omtrent en gang hvert femte minutt, og jeg har vært sekunder fra å kaste den i veggen mer enn én gang. Spesielt irriterende er det hvis jeg sitter midt i en eller annen spennende dramaepisode. Jeg blir sprø. Jeg håper virkelig det bare er et virus eller ondartet spyware som forårsaker dette. Ødelagte systemfiler går også bra. I kveld skal jeg nemlig formatere jævelen, og forhåpentligvis vil den fungere helt fint igjen etterpå. Hvis ikke skriker jeg. Og gråter. Hva var det jeg sa om motgang igjen?
(Gud, det er kjedelig å overføre alle viktige filer til søsteren min sin bærbare harddisk. Jeg dør her.)
Laptop - you are going down! Men først skal jeg se på Allsang på Grensen klokken åtte, i og med at a1 er med i kveldens program. Sånn for gamle dagers skyld, liksom. Engang fangirl, alltid fangirl. Lovely!
It is 26 days, 6 hours, 18 minutes and 15 seconds until onsdag 2. september 2009 kl. 07:50:00 (Tokyo time)
1 kommentar:
Haha heitinger er viktig å få sett :'D
Legg inn en kommentar