Stress, smerte og en dæsj nostalgi!

[Flyttet fra tonjeberg.blogg.no]

Jeg innrømmer det gladelig. Jeg begynner å bli stresset. Neglebitende, hårtvinnende, hjertebankende stresset. Til tross for forsikringer om at papirene fra Josai skulle ankomme i løpet av denne uken har ingen sett snurten av dem. Uten papirene får vi ikke Certificate of Eligibility. Uten Certificate of Eligibility får vi ikke studentvisum. Uten studentvisum kan vi bare vinke farvel til vårt herlige år i Japan. Riktignok er det ikke fullstendig krise riktig enda, i og med at det fremdeles er 18 dager igjen til Katinka og jeg setter kursen mot solens rike. Forhåpentligvis har universet tilgitt meg for at jeg lo av babyen og reversert min dårlige karma (jeg tviler), for kommer ikke papirene neste uke heller, så sliter vi heftig.

For å være helt ærlig så hadde jeg ikke trodd det var mulig at Josai kunne somle mer med papirene enn de gjorde i fjor. Så feil kan man altså ta. Dette lover absolutt ikke godt for det kommende skoleåret. Jeg lurer på hva slags overraskelser de bestemmer seg for å plutselig pushe på oss i år. Overraskelseseksamener? Tvangsekteskap med tannløse pensjonister? Obligatorisk tåsniffing? Med Josai vet man aldri. (Allikevel valgte jeg helt frivillig å dra tilbake. Tåsniffing er en liten pris å betale for livet i heitingland).

På toppen av all denne endeløse bekymringen og stressingen (jeg innbiller meg at jeg har blitt omtrent ti år eldre i løpet av de to siste ukene), har jeg også klart å pådra meg en meget kledelig øyebetennelse. Hurra. Det venstre øyet mitt har nå en ubestemmelig rødnyanse, og jeg ser mest av alt ut som en demon som har kravlet opp fra dypet av helvete. Som ikke det var ille nok at jeg skvetter hver gang jeg ser mitt eget speilbilde, så gjør det faktisk ganske vondt også. Vel, vondt og vondt. Det er kanskje mer ubehagelig. Spesielt når jeg rører på øyet, eller når jeg ser på lyset. Jeg har nå totaltforbud mot å bruke kontaktlinser inntil øyet mitt er helt bra igjen, og i tillegg har jeg blitt frarådet å bruke mascara (på grunn av smitte og bla bla bla). I en uke fremover må jeg ta øyedråper 6 ganger om dagen. Slitsomt.

Selve kontaktlinsebruken kan jeg forsåvidt gladelig begrense, i og med at brillejakten min forrige uke gikk strålende, og jeg nå har en meget godt unnskyldning til å bruke mine pene, nye Gucci-briller. Jeg overlever kanskje uten mascara en stund fremover også. Det eneste som er litt kjipt er at jeg må ta et nytt passbilde før jeg søker om visum, og jeg nå kommer til å ende opp som et rødøyd monster til spott og spe for alle som ser bildet mitt. Oh joy.

På nostalgifronten ble jeg i dag meget oppglødd da jeg leste i avisen at a1 skal holde jubileumskonserter i Oslo. Jeg var blodfan av a1 da jeg gikk på ungdomsskolen, kunne alle sangene utenat (vel, det tror jeg faktisk jeg kan fremdeles) og så dem live en haug med ganger. Det var virkelig tider. For gamle dagers skyld skulle jeg gjerne ha gått på en av konsertene de skal holde i desember (det verste er at jeg sikkert fremdeles hadde hvint som en stukken gris under konserten), men 9.-12. desember befinner jeg nok meg fremdeles på den andre siden av jordkloden. Crap.

Universet, hvorfor MÅ du på død og liv være i mot meg?

It is 18 days, 6 hours, 30 minutes and 43 seconds until onsdag 2. september 2009 kl. 07:50:00 (Tokyo time)