Norge!

Tidlig, tidlig, TIDLIG en tirsdagsmorgen snek jeg og Katinka oss ut fra leilighetene våre i Togane, og prøvde så godt vi kunne å ikke bråke for mye med de enorme koffertene våre. Selv om armene våre holdt på å falle av på veien til togstasjonen, gikk det på et vis allikevel (selv om det er godt mulig halve Togane våknet av koffertskramling langs veien). Det knyttet seg stor spenning til hvorvidt det ville være mulig å drasse med seg bagasje på toget før morgenrushet startet for fullt, men det viste seg snart å gå overraskende bra. Til tross for en meget kald times venting på stasjonen i Chiba, der vi parkerte oss ved siden av en vendingmaskin og varmet oss med kakao, kom vi frem til Narita til slutt... bare for å finne ut at flyet vårt var halvannen time forsinket. Oh joy. Etter mye venting kom vi oss avgårde. Reisen til Frankfurt var lang og kjedelig, delvis på grunn av de svenske modellene som satt bak oss og strakk ut de lange beina sine slik at det ble nærmest umulig å lene setet bakover. Bitches.

Etter elleve timer landet vi trygt i Frankfurt. Der hersket det totalt kaos. På grunn av det enorme snøfallet i Europa var det innstilte og forsinkede flyavganger til både høyre og venstre. Jeg fikk en smule panikk. Hva om vårt fly også ble innstilt? Etter mye om og men dukket det endelig opp en gate på skjermen, og vi slepte oss bort dit. Det var utrolig herlig å høre de fremmede menneskene rundt oss snakke norsk, i og med at det betydde at vi snart var hjemme. Selvfølgelig havnet vi ved siden av noen pessimistiske mennesker som bablet i vei om snøstorm på Gardermoen, og at vi kanskje ikke kunne lande der. Ny panikk. Heldigvis var det ubegrunnet, i og med at kapteinen kunne opplyse om at det kun var lett snøfall i Norge. And off we went! Under to timer senere sto vi med beina på norsk jord, etter omtrent et døgn på reisefot. Hjemme!




Det var ikke sånn altfor mye snø den dagen vi landet, men da jeg våknet opp (i min deilige, myke seng) dagen etterpå, var verden dekket av et tykt, hvitt teppe. Så fikk jeg endelig oppleve hvit jul igjen.. og det til de grader! Det var lille julaften, og jeg var fremdeles ganske sliten etter den noe strabasiøse reisen, så det eneste jeg gjorde hele dagen var å sløve og spise meg god og rund, til tross for at jeg kvelden i forveien hadde store planer om å dra på en liten shoppingtur. Hallo, herlige, norske godteri og potetgull. Jeg har savnet dere.

Så ble det julaften! Selv om det bare var to år siden jeg feiret ordentlig jul sist, var det ett år for mye. Ikke det at jeg klager på fjorårets julefeiring - vi gjorde definitivt det beste ut av den - men ingenting slår norsk jul! Tre nøtter til Askepott var like koselig som alltid, og prinsens tights like festlige. Jeg prøvde å speide etter det Katinka nevnte, men jeg så det ikke. Hmm. Må spørre om flere detaljer om akkurat når man kan se.. øøh. Ja. Jeg og Stine moret oss med filmen uansett. Reisen til julestjernen ble brukt til å kle på seg og prøve å se noenlunde presentabel ut. Jeg valgte å bruke tid på å rett ut håret mitt ordentlig, noe som fikk mamma til å kommentere at jeg så ut som en helt annen person. Hmm.. har jeg dratt bustelooken litt for langt her hjemme, mon tro..?






(Den rette julelooken vs. den krøllete nyttårslooken. Jeg beundrer min evne til å ha omtrent samme ansiktsuttrykk på hvert eneste bilde. Skills, I tell you.)

Etter tante Åse og bestemor også hadde gjort sitt inntog (og Donald Duck for lengst var ferdig), var det endelig tid for den deilige julemiddagen. Det var da det skjedde. Mamma trasket inn i stuen med et nedslått ansiktsuttrykk, stilte seg rett ved siden av meg, og sa: "Julemiddagen er ødelagt!" Jeg friket jo selvfølgelig ut. Skulle jeg virkelig ikke få ordentlig julemiddag etter to lange års venting? Det viste seg at mamma og tante Åse i et smart innfall hadde bestemt seg for å handle skinkestek i Sverige, og hadde endt opp med å kjøpe en røkt en. Kjøttet var helt rosa, og så rimelig sketchy ut. Jeg ble dødsskuffet, og nektet å spise den. En gang barn, alltid barn. Jeg gikk opp på rommet mitt og furtet litt, men sulten kalte på meg, og da middagen omsider ble servert, måtte jeg bare spise ribbe i stedet. Jeg er ingen ribbefan. Det er for mye fett på kjøttet for min smak, men jeg fikk heldigvis relativt fettfrie kjøttstykker, så jeg overlevde. (Nå skal de sies at jeg dagen etter hadde roet meg nok til å smake på det røkte kjøttet, og det smakte egentlig ganske vanlig..)

Etter å ha spist middag, var julestemningen og humøret på topp igjen, og jeg og Stine kastet lange blikk mot pakkene under treet. Jeg hadde ønsket meg penger, så det var begrenset hvor mange gaver det lå til meg under der, men noen var det jo. For en gangs skyld insisterte ikke de voksne (og legg merke til at jeg fremdeles betegner meg selv om barn) på å vaske opp og spise dessert før julegavene - alle var for mette til det. Dermed ble det tidlig gaveåpning i år. Endte opp med 5150 kroner i shoppekontanter, pluss en hel haug med fancy småting. Jeg er meget fornøyd med året fangst!




(Enda en positiv ting med å være hjemme i Norge - pusekatter man kan kose med uten å betale for det. Dessuten er de faktisk kosete, noe som er et stort pluss. Here kitty kitty..)

Like fornøyd var jeg absolutt ikke de følgende dagene. Jeg hadde penger som brant i lommen, og en haug med butikker som ikke var åpne. Da de endelig åpnet mandag den 28. desember, kastet jeg meg nærmest ut av døren og løp hele veien til Hønefoss. OK, så det var kanskje mer rask gange, og jeg tok bussen, men du skjønner poenget. Ah, shopping, how I love thee. Dessverre var det begrenset med ting jeg kunne kjøpe i butikkene, i og med at det 1) er fullt av partyklær, noe jeg ikke ha så mye behov for og 2) er fullt av vinterklær, noe som er litt bortkastet, etter som jeg ikke har behov for like mange tykke ullgensere i Japan. Dessuten er det 3) snart vår i Japan, så jeg måtte tenke praktisk. Noe fikk jeg jo handlet da, selvfølgelig. Hoho! Etter en vellykket shoppingtur, møtte jeg Stine, og så dro vi på kino for å se Avatar 3D. I loved it, selv om filmen fikk meg til å hate mennesker. Grådige jævler!

Så hva annet har jeg gjort i ferien? Ikke særlig mye, egentlig, men la meg ramse opp noe allikevel:

- Utsatte å skrive tale
- Spiste masse god mat
- Sløvet
- Dro på kafé med Heidi, mistet omtrent halve baguettinnholdet på tallerkenen, hilste på søte Dennis igjen (jeg vil også ha en hårballhund), og dro til Sandvika og shoppet mer.
- Så første sesong av Veronica Mars på nytt, fordi det var kaldt ute
- Feiret nyttår
- Utsatte å skrive tale
- Knuste mamma i Singstar ABBA
- Dro på enda en shoppingtur, denne gangen med mamma og tante Åse
- Ble knust av Stine i Singstar ABBA
- Knuste Stine i Singstar Pop (et stort øyeblikk)
- Så hele You're Beautiful en gang til med mamma, som nå er lettere avhengig
- Utsatte å skrive tale
- La på meg X antall kilo av julemat og snacks (tør ikke veie meg)

Dessverre går juleferien så altfor fort, og i morgen er det tid for å vende tilbake til hverdagen igjen. Flyet vårt går fra Gardermoen klokken 12.20, og vissheten om at det er over 7 måneder til jeg setter føttene på norsk jord igjen er en smule hard å svelge. Ikke det at jeg ikke trives i Japan, for det gjør jeg jo. Jeg mistenker at prosjektet som skal fremføres sånn.. neste uke og tanken på at jeg faktisk må gjøre noe har litt innvirkning på min motvilje til å reise tilbake. Når den er ferdig blir det i tillegg hardkjør med rapportskriving og eksamenspugging. Men den lange ferien er vel egentlig ikke så langt unna, så jeg får bare bite tennene sammen og holde ut noen uker med arbeid.

Vi snakkes i Japan, godtfolk!