Ut på tur, aldri sur!

Du befinner deg i et rom fullt av mennesker som stirrer på deg. Du prøver desperat å forestille deg publikum uten klær, for det har du hørt skal hjelpe i slike situasjoner, men det eneste du klarer å fokusere på er den enorme føflekken på haken til mannen bakerst i rommet, og det stikkende blikket til jenta på rad tre. Du kan kjenne hjertets febrilske dunking i brystkassen. Hendene dine blir klamme og ekle. Du kremter nervøst, men kjenner at halsen snører seg sammen og stemmen svikter. Noen stikker en mikrofon opp i ansiktet på deg. Blikkene fra salen øker i intensitet.

Et mareritt? Nei, bare en helt vanlig dag på Josai!

OK, nå skal det sies at jeg har en tendens til å overdrive. Så vidt jeg vet var det ingen enorm føflekk bakerst i salen (men dette er Japan, så man vet jo aldri), og jeg møtte ikke akkurat så mange stikkende blikk der jeg satt med nesen begravd i papirene mine. Ei heller opplevde jeg dundrende hjertebank, og stemmen min fungerte overraskende fint. Onsdagens presentasjon gikk faktisk overraskende greit. Det verste var selvfølgelig ventetiden fra presentasjonen startet til det ble min tur. Halvannen time med sommerfugler i magen er sikkert ikke videre godt for hverken kropp eller sjel. Jeg kan nok ikke skryte på meg at japanskuttalen min var perfekt, men i følge lærere og medelever gjorde jeg det bra nok, hvilket jeg må være fornøyd med. Muntlig presentasjon og rapporten som jeg leverte inn i dag - over and done with!




(Det er kjølig i Togane for tiden. Jeg har flyttet inn i min splitter nye Good Luck Bear-kigurumi (Care Bears!), i og med at jeg glemte igjen Hello Kitty'en i Norge. Et bilde av dagens lunsj inkludert, bare fordi jeg ikke har annet å vise frem!)

Til tross for at vår to ukers juleferie bare har vært over i et par uker, har vi allerede begynt å telle ned til neste ferie her i Japan. De avsluttende prøvene for dette semesteret begynner på fredag denne uken, noe som vil si at etter neste uke har vi ikke mer skole, med mindre vi da stryker på 'eksamen' og må ta make-up-prøver. Neste skoleår begynner ikke før i april. APRIL! Det gir oss nesten to hele måneder med frihet, og veier opp for at vi ikke får noen sommerferie i år. To måneder uten noe å gjøre må føles som en liten evighet her i lille, kjedelige Togane. Det er ikke akkurat flust med spennende fritidsaktiviteter her (med unntak av heitingsightseeing, som dessverre da blir nokså amputert i og med at alle heitingene som er verdt å se på sannsynligvis reiser tilbake til hjembyene sine). Så hva har jeg planlagt å gjøre i ferien min? Det er ganske logisk, egentlig. Jeg skal reise!

Det har vært bestemt lenge at jeg og Katinka skulle legge ut på eventyr så snart tiden og økonomien tillot det. Med en konto full av ferske Lånekassen-penger, to måneders ferie og en 3500 yens koffert fra Donki, setter vi kursen mot nye og spennende strøk om kun noen få uker. Vi begynte planleggingen i dag, noe som innebar et par timer med hostellundersøkelser og oppsett av reiseplan. Vår foreløpige plan ser slik ut:

Tokyo - Kyoto (12. februar - 16. februar) - Nara (16. februar - 17. februar) - Osaka (17. februar - 20. februar) - Hiroshima (20. februar - 21. februar) - Tokyo.

Vi planlegger også mer lokale turer til f.eks. Kamakura og Yokohama (som vi ikke har besøkt enda, til tross for at vi ikke bor sånn altfor langt unna), men da kan vi ha base i gode, gamle Togane. Vi har også undersøkt flybilletter til Okinawa, og funnet ut at det er overraskende billig hvis man bare bestiller god tid i forveien. 15.000 yen, anyone? Vi får se hvordan det står til med økonomien, for...

...vi skal til KOREA!

That's right. Vi så oss lei på at alle andre enn oss reiser til Korea for tiden. Misunnelse kan gjøre merkelige ting med en person. Derfor undersøkte yours truly flypriser (sånn med det samme vi er i området, liksom), og fant ut at flybilletter t/r til Seoul koster rundt 1800 norske kroner. Not bad. I tillegg ser det ut til at vi kan få en uke på hostell til rund tusenlappen, og det er nesten for billig til at vi kan la sjansen gå fra oss. We're going to Korea, bitches! Dette vil selvfølgelig si at vi må gjennom hele prosessen med re-entry permits og styr på nytt, i og med at vi ikke akkurat forutså at vi skulle bevege oss uten for landegrensene en gang til, men må man, så må man! Og jeg MÅ til Korea!

I morgen markerer forresten en stor hendelse i Tonjes liv. Jeg har valgt å kalle den Tonje-drar-til-Tokyo-helt-alene-for-aller-første-gang, og som navnet tilsier, er det første gangen jeg beveger meg til Japans hovedstad på egenhånd. Nå skal det sies at det går direktebuss fra skolen, og jeg har tatt toget tilbake såpass mange ganger at jeg vet det ikke er noe stress, men det blir spennende allikevel. Det er Forever21 i Harajuku som kaller, og jeg hører dens kall...

終わり！