En fengslende opplevelse!

Etter en fredag med to eksamener på en dag, var det endelig på tide å ha det litt gøy. Cecilie befinner seg i Japan for tiden, og i den anledning hadde hun invitert oss med på karaoke, alkohol og hulabaluba. Møtestedet ble satt til Shinjuku, slik at jeg og Katinka kunne more oss med å se på litt hosts mens vi ventet. Vel fremme fikk vi beskjed om at Cecilie og venninnen hennes ikke kom på en stund, så Katinka, Ingrid og jeg tok oss en liten tur på Donki for å se på kigurumier, kofferter og blingenegler. Kvelden vår begynte forresten overraskende bra, da vi fikk øye på det som må være historiens heiteste host rett utenfor Donki. Drool!

Vår Donki-tur ble ikke spesielt lang, og snart trasket vi rundt i Shinjukus snuskete bakgater igjen. Katinka ble sjeleglad da en host kom bort og viste henne flyeren for klubben sin, siden det ikke skjer så altfor ofte at de faktisk tar kontakt med vestlige jenter. Vi ble også forsøkt nanpa'et (sjekket opp på gaten) av tre gutter, hvor minst en av dem så meget bra ut. Needless to say, så var Katinka og jeg i himmelen. Ingrid trasket i vei bak oss, og satte kanskje ikke like mye pris på oppmerksomheten som det vi gjorde. Etter å ha mistet Ingrid på et offentlig toalett (vi fant henne igjen), spionert litt mer på den heite hosten fra utenfor Donki og prøvd å lokalisere Cecilie og Elin, gikk vi endelig fra en gjeng på tre til en gjeng på fem, og kvelden kunne offisiellt begynne.


Etter litt om og men, endte vi opp med å gå på The Lockup, som må være den mest fantastiske izakayaen/restauranten noensinne. Selve temaet er 'hjemsøkt fengsel', og det var med heftige sommerfugler i magen vi beveget oss inn i det mørke lokalet. Vi ble møtt av en jente i politiuniform, som puttet håndjern på Cecilie og ledet oss ned til den skumle kjellercellen vår. Vi ble plassert der inne, og gitteret ble dratt igjen. The Lockup er ikke for de lettskremte, noe Katinka fikk smertelig erfare rimelig fort. Første gang servitøren vår (en relativt pen fyr i fangedrakt) åpnet gitteret for å ta bestillingene våre, skvatt hun til og slapp ut et meget beskjedent skrik. Man kunne se at servitøren kjempet hardt for å ikke le.

Nå, egentlig skal lysene på The Lockup skrus av nå og da, en alarm skal gå av og vi skal få beskjed om at monsterene er på frifot. Når det skjer er det godt mulig at en massemorder eller et spøkelse popper en tur innom cellen din og skremmer vettet av deg. Dessverre skjedde ikke dette da vi var der, muligens fordi vi kom såpass sent på kvelden (halv pris på drinker hvis man kommer etter klokken ti), og det ikke var så mange mennesker der akkurat da. Vi fikk i det minste hilse på Freddie Kruger, da han forsøkte og ta seg over veggen til cellen vår fra nabocellen. Jeg var den første som fikk øye på at han lente seg ned mot oss, og da jeg pekte forvirret på ham, begynte alle de andre å skrike. Jeg trodde jeg skulle dø av latter, spesielt da Elin (Cecilies svenske venninne) kastet den brukte servietten sin på ham og ropte: "Go away!"


Det var en helt fantastisk begynnelse på kvelden, særlig siden de billige drinkene vi drakk var såpass sterke at vi var rimelig godfulle allerede etter drink nummer to. Cecilie og jeg fikk en ny venn utenfor toalettene, da en fyr ikke helt klarte å få den stupfulle kjæresten sin ut fra jentedoen. Elins japanske venninne, Ai, joinet partyet etter en stund, og vår lille gruppe vokste til seks personer. Sånn ellers moret vi oss med å se på servitøren vår, som bare ble kjekkere og kjekkere for hver drink vi drakk. Da vi endelig sjanglet ut fra The Lockup i halv to-tiden, var det med store planer om å dra tilbake en gang i fremtiden (i alle fall fra min side). Det var helt fantastisk gøy!

Litt mer trasking rundt i Shinjuku fulgte, før vi endelig endte opp på karaoke for å synge natten inn. Nomihoudai (all you can drink) var et must, og jeg er ganske redd for at jeg fortalte omtrent halve livshistorien min til Ai på et tidspunkt. Uansett, mer alkohol ble inntatt, flaue sanger (gjerne Johnny's) ble sunget, og stemningen var på topp. Jeg presterte å stille meg i kø til guttedo, for så å stjele den rett foran nesen på en tissetrengt japanergutt. Det var en smule pinlig da Katinka litt senere fortalte meg at det var en knallrosa jentedodør rett ved siden av guttedo. Eh. Oops? Uansett, under mitt neste dobesøk presterte jeg å fortelle hele den pinlige feil-do-historien til den fremmede japanske jenta bak meg i køen, som kom med meget sympatiske tilbakemeldinger. Ah, fulle mennesker er så hyggelige!

Klokken fem var det slutt på den vakre sangen vår, og sjanglende vandret vi ut i Shinjukus gater igjen. Cecilie, Elin og Ingrid dro hjem på dette tidspunktet, men jeg og Katinka ville nyte en siste gatevandring, så vi ble igjen. Dessverre var det ikke så mye spennende å se på, men de rumlende magene våre førte oss til nærmeste McDonald's, der vi inntok en relativt god (og noe kvalmende) frokost. Det var to trøtte nordmenn som satte seg på 06.15-toget til Chiba, ja. Jeg må innrømme at jeg sovnet i samme sekund som jeg satte meg ned på toget, og håper jeg ikke snorket høylytt eller noe. Vel fremme i Chiba gikk det heldigvis tog til Naruto med en gang, så igjen ble det en deilig halvtime med søvn. Hadde det ikke vært for at jeg på mirakuløst vis våknet akkurat da toget sto i Togane, hadde jeg og Katinka sannsynligvis endt opp i Gokk (les: Naruto). En kort spasertur senere, og jeg og sengen min var lykkelig gjenforent en gang rundt klokken åtte på morgenen. Søvn.


Jeg var i overraskende god form da jeg våknet i går (klokken halv fem på ettermiddagen), og begynte umiddelbart å glede meg til kveldens store høydepunkt. That's right, det var tid for en ny sesong med Bloody Monday - det mest fantastiske spenningsdramaet noensinne! Da klokken ble syv, satt jeg og Katinka og nærmest hoppet av spenning foran TV-skjermen - bevæpnet med hver vår herlige dagen-derpå-Cola! Bloody Monday har alltid vært en serie som får oss til å sitte med åpen munn og gape ved hver eneste episodeslutt (det skader jo heller ikke at både Sato Takeru, Miura Haruma og Narimiya Hiroki er eye candy av dimensjoner), og man kan trygt si at sesongpremieren absolutt ikke skuffet. OH! MY! GOOOOD! Kan det ikke bli lørdag igjen? Jeg vil se meeeer!

Vi har også endelig bestilt flybilletter og hostell i Korea, så når vi bare får fikset re-entry visum er vi good to go. Vi reiser 3. mars, og kommer tilbake til Japan igjen den 10. En uke i Seoul blir kjempegøy! Jeg gleder meg heftig. Pig-Rabbit skal SÅ bli med meg tilbake til Japan igjen. Jeg er litt bekymret for hvordan vi skal klare å komme oss rundt og bestille mat på restauranter og sånn da, i og med at den lille koreansken jeg kan begrenser seg til enkeltord, men det går vel i orden på et vis. Håper bare vi ikke ender opp med å bestille innvoller. Ew. Jeg tror jeg skal investere i en god guidebook...

Reiseplanene for Japan er også bestilt og i boks, så om under tre uker legger vi ut på eventyr! Hurra! Det skal bli herlig med ferie!

Men nå burde jeg kanskje vende nesen mot studiene. Jeg har grammatikkeksamen i morgen og en 'reaction paper' om Lord of the Flies å skrive, så det er kanskje på tide å begynne.

Gah, jeg vil ikke..