Etter en utmattende karaokefeiring på torsdag, var det grusomt å måtte stå opp omtrent fire timer etter at jeg hadde falt sammen på sengen min. Jeg og Katinka hadde igjen prestert å melde oss frivillig til å delta på arrangementer arrangert av skolen, og måtte møte opp klokken elleve for å møte en norsk utvekslingselev som skulle besøke Josai. Vel fremme viste det seg at følget deres var omtrent en time forsinket, så vi kunne egentlig ha sovet en time til. Bummer. Hayashi viste oss profilen til hun som skulle komme og lurte på om vi kjente henne, men hverken navnet eller bildet sa oss noe som helst. Det var mange hyggelige japanere til stede. Noen av dem kjente vi fra før (Mina, Hairi, Mitsugu), mens andre møtte vi for første gang. Jeg, som ikke hadde rukket å spise frokost eller drikke noe før jeg dro hjemmefra kjente sulten gnage, og kastet lengtende blikk mot kjeksene og Cola'en som sto fremme på bordet.
En time etter planen dukket endelig folkene fra Kansai opp. Vi møtte Olga fra UiO, og fant ut at hun egentlig er russisk, men at hun er gift og bosatt i Norge. Vi snakket ikke så mye norsk med henne, men det var hyggelig å utveksle noen små fraser på morsmålet. Hun stusset litt over at hun ikke hadde sett oss på Blindern, men vi fant senere ut at hun er en av kouhaiene våre, så det er egentlig ikke så rart. Vi hadde jo ikke så mye å gjøre med dem i Oslo, liksom. Lunsj ble inntatt (til min store glede), japanere lærte om norske ferietradisjoner og russefeiring, kaste-avispapir-på-maskerte-japanere-leken ble lekt, og Hairi underholdt oss med å spille på sanshin og synge tradisjonelle sanger fra Okinawa. Hun er kjempeflink!
Etter lunsj, tuslet åtte av oss bort på et keramikkverksted som ligger like ved skolen. Det var litt usikkerhet rundt hva vi egentlig skulle gjøre, men det viste seg snart at det ikke ble noen keramikkdreing på oss. Kanskje like greit, i og med at mine keramikkeksperimenter på Follo Folkehøgskole beviste at jeg aldri har vært noen mester på det området. I stedet kunne vi velge oss ut hver vår ferdige kopp/bolle/fat/vase, og male akkurat hva vi ville på dem. Jeg er ikke spesielt velsignet med kunstneriske talenter, så jeg kikket med skrekkblandet fryd ned på den japanske tekoppen jeg hadde valgt, mens jeg prøvde desperat å tenke ut et OK mønster. Til slutt bestemte jeg meg bare for å male på et kattehode, og masse potetrykk rundt omkring. Ganske enkelt, med andre ord, men jeg tror det kommer til å se helt greit ut. Til tross for at koppen ser brun og kjedelig ut på bildet, kommer den til å bli grå når den blir brent. Kattehodet blir lyseblått med mørkere blå kant, og potetrykkene (som man ikke ser på bildet) blir rosa. Hele opplegget minnet litt om slikt man gjorde da man gikk på barneskolen, og det var utrolig morsomt!
Vel tilbake på Josai igjen skulle japanerene vise gjestene rundt på campus, men på det tidspunktet var jeg og Katinka såpass utslitte at vi takket for oss. Vi møtte tilfeldigvis på Neale - engelsklæreren vår - i gangen, og fikk endelig anledning til å spørre om når eksamen egentlig er. Til tross for iherdige forsøk, skjønner vi nemlig fremdeles ikke akkurat hvilken oppslagstavle vi egentlig skal se på for å finne informasjon som gjelder oss. Han kunne opplyse oss om at eksamen er 4. februar, noe som gjorde vår sitte-på-skolen-og-vente-på-eksamen-klokken-tre-opplevelse dagen i forveien fullstendig unødvendig. Jeg elsker når de gir oss beskjeder. Det er så flott. Hurra for Josai!
Etter noen timers sløving hjemme, var det tid for avskjedsfesten til Cat. De andre hadde begynt feiringen klokken seks, men fordi jeg var sliten og trengte litt sløvetid, dukket jeg ikke opp før i åtte-tiden. Da var stemningen allrede relativt høy. Vi spiste en overraskende god (men klissete) kake, så på en ekkel Steve-O-video, drakk, og snakket om alt og ingenting. Marianne kom med mange ting hun ville bli kvitt, så det ble noe gratis stuff også. Jeg har aldri brukt falske øyevipper før, men en gang må være den første. Gratis ting er fint! Thanks a bunch! Jeg var såpass sliten at jeg ikke orket å drikke så mye, dessuten kjente jeg at forkjølelsen for alvor meldte sin ankomst, så jeg tok kvelden forholdsvis tidlig!
I går orket jeg ikke å gjøre noe som helst. Nesen min var tett, hodet mitt var tett, halsen min gjorde heftig oppfør, og øynene mine rant konstant. Hadde jeg ikke hatt min trofaste nesespray ved min side, hadde jeg sannsynligvis ikke overlevd dagen. Den eneste gangen jeg i det hele tatt beveget meg utenfor leiligheten min, var da jeg trasket over til Katinka (og Cecilie) for å se kveldens episode av Bloody Monday. Nooooooo, J! Dooooon't!
Men nå skal jeg vende tilbake til å synes heftig synd på meg selv! Vi snakkes!
1 kommentar:
Jeg slutter aldri å irritere meg over Josais informasjonssystem. Vi finkjemmet da de oppslagstavlene, hvor i all verden er det de gjemmer alle godbitene, holdt jeg på å si.. De kunne i det minste ha fortalt oss hvor vi skal lete og hvordan vi skal tolke alt som står der.. men neida.
Anywhoooooo.. FERIEEEE! Med unntak av torsdagens eksamen da, men den har jeg i grunnen aldri regnet med som en del av skolen, haha!
Jeg vil til Osaka NÅ! Tihi..
Legg inn en kommentar