En smak av Sverige!

En onsdag morgen, midt i en heftig meldingssession mellom Katinka og Shinya angående Yongs nært forestående retur til det kalde nord, kom invitasjonen. "Kom til Funabashi og lek. Vi har IKEA." De fire bokstavene var egentlig alt som trengtes for å overtale nordboere med en snev av hjemlengsel til å kaste seg på toget etter endt skoledag, og sette kursen mot mer urbane strøk. Etter å ha slått følge med Kuniyoshi og en venn av ham så langt som til Soga, kastet vi oss på toget til Minami-Funabashi på jakt etter svenske kjøttboller og andre herligheter.

Det første synet som møtte oss i det vi satte foten innenfor IKEAs dører var en stor plakat der det sto "God jul!" med tykke bokstaver. For første gang satte jeg virkelig pris på at skandinaviske språk er såpass like. Det var nesten som å være hjemme i Norge igjen. Et besøk på restauranten, og en middag bestående av svenske kjøttboller, poteter og tyttebærsyltetøy, gjorde oss alle overlykkelige (og omtrent tre kilo tyngre, i og med at vi spiste halve kjøttbollelageret deres), og mette og fornøyde rullet vi ut i selve butikken. Jeg mistenker at Shinya ikke helt forsto hvorfor vi alle var så entusiastiske der vi danset rundt (bokstavelig talt) blant hyller og sofaer, men det var vanskelig å styre begeistringen over å være i 'kjente' omgivelser igjen.




(Nei, den hvite vesten er ikke min. Den tilhører Yong. Jeg har den på meg på vrangen, fordi jeg var i ferd med å leke gal mordersau. Ikke spør...)

Det var aldri en stor plan å gå helt berserk, men alle som har vært på IKEA vet at det er vanskelig å ikke komme ut derfra uten X antall bæreposer. De har så mange ting man aldri riktig visste man trengte. Jeg og Katinka lagde vår egen lille IKEA-musikal der vi danset avgårde mellom hyllene, og kastet den ene tingen etter den andre oppi den allerede overfylte handlevognen. I kid you not. Komplett med splitthopp og synkrone dansetrinn. Er det rart noen av japanerne så litt rart på oss? Jeg skylder på desserten vi spiste, som må ha inneholdt ulovlig mye sukker. Man spøker ikke med sukkerkick. Det var en gjeng med meget slitne, men fornøyde, mennesker som forlot IKEA en god del kroner fattigere.

Dagen derpå var det på tide å teste ut våre nyinnkjøpte IKEA-kjøkkenvarer. Med festivalen bare litt over en uke unna, var det på tide å teste ut vaffeloppskriften vi fikk fra Lotte. Bevæpnet med visp, ingredienser, vaffeljern og andre nødvendigheter samlet vi oss i Ingrids leilighet for sladring og prøvesmaking. Vi innså snart at det kanskje hadde vært en god idé å investere i en bolle, men endte opp med å bruke Ingrids vaskebalje til å mikse sammen røren i. Dessverre endte omtrent halvparten av melet utover gulvet i stedet for oppi baljen, men det snakker vi ikke om. Kremt.




Etter å ha ventet i noe som føltes som en liten evighet, var røren endelig tykk nok til å kunne stekes. Røren ble helt i jernet, jernet ble lukket, og vi alle ventet i åndeløs spenning på resultatet. Ville eksprimentet være vellykket? Nei. Konklusjonen er heller at til tross for at vaflene hadde upåklagelig smak, er nok ikke belgisk vaffeljern det beste å steke vanlige, norske vafler i. Det tar en liten evighet å steke hver eneste plate, og selv da blir de ikke ordentlig stekt på begge sider. De var allikevel tasty nok, så vi spiste med godt humør, før vi alle tok kvelden.

På fredag tok jeg og Katinka oss selv i å falle tilbake til gamle uvaner, noe som endte med at vi ikke møtte opp i de to siste timene. I stedet endte vi av en eller annen grunn opp på Avail, der vi endte opp med å kjøpe oss hver vår leopardmønstrede Hello Kitty-kigurumi (blant annet). Man kan si mye rart om kigurumier, og jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke alltid har vært en stor fan, men de er utrolig behagelige. Jeg har store planer om å bo i min halve vinteren. En kosedress kommer godt med når temperaturene både ute og inne faller ned mot frysepunktet. Da vi litt senere på kvelden skulle samles hos Ingrid for å ha et lite miniavskjedsparty for Yong, snek vi oss opp trappene ute i våre nye kattedrakter. Håper ingen av naboene så oss.




På rommet til Ingrid var stemningen god. Jeg drømte om Mr. Darcy (mer om det senere), Katinka dollet seg opp i et hjørne, Yong gikk gjennom Ingrids bilder, og Heidi (godt hjulpet av resten av oss) moret seg med å leke ekstremt skitten fjortis på et eller annet seedy chatterom. Det er utrolig hvor mange rare mennesker som finnes der ute, det er sikkert og visst. Alt i alt var det en trivelig kveld, og et hyggelig farvel med Yong, som skulle reise tilbake til Norge neste morgen. Yong! Kom og besøk oss igjen snart! We miss you already!

Dette har ingenting med resten av innlegget å gjøre, men denne uken leste vi 'Pride and Prejudice' i engelsktimen vår. Både jeg og Katinka satt med hjerteformede pupiller da læreren vår la ut om Mr. Darcy. Nå, i mine øyne finnes det ingen bedre Mr. Darcy enn Colin Firths tolkning fra 1995 (BBC-serien), så naturligvis måtte jeg sikle meg gjennom hele serien på nytt. Det var helt fantastisk. Jeg står fast ved min mening, og Colin Firth er en mye bedre Mr. Darcy enn Matthew Macfadyen fra Keira Knightley-filmen. Helt klart. Naturlignok må jeg putte inn bilder av begge, bare for å illustrere dette (og fordi jeg liker å ha noe å se på).




Uansett (jeg er meget glad i å bytte samtaleemner), vår lille vaffelfiasko lover virkelig ikke godt for festivalen. Heldigvis har vi funnet litt informasjon over hvor det er mulig å få kjøpt vanlige, europeiske vaffeljern, så etter skolen i morgen skal jeg og Katinka på en liten field trip. Ønsk oss lykke til.

Neste helg er det nemlig festival! Jeg gleder meg sinnsykt!