Studiene står det også så som så til med. Det er ikke det at det er kjedelig å studere japansk eller noe, men jeg må innrømme at timene er litt vel ensformige. Hver dag er lik den forrige. De forstår sannsynligvis ikke helt hva variasjon betyr på denne siden av jordkloden. Lærerene gjør så godt de kan, men det er ikke mye de får gjort med saken når innholdet i bøkene er tørrere enn knekkebrød. Og det er slitsomt å ha prøver hver eneste dag. Værsågod, lær deg å skrive 15 nye, pluss å kunne lese 15 helt andre (også nye) kanji til i morgen. Javel. Det blir mye å holde styr på etter en stund, ja. Det er bare å bite tennene sammen og prøve å gjøre det man blir bedt om.
Litt sånn off-topic, så har vi oppdaget at det faktisk finnes verre mennesker en den nå berømte Brunemannen på Josai. Som dere sikkert forstår, har Brunemannen fått navnet sitt på grunn av at han ser ut som om han har tilbrakt halve livet sitt i et solarium. Men allikevel må Brunemannen definitivt gi tapt for Pepperkakemannen. Pepperkakemannen ser (som navnet kanskje tilsier) ut som en nystekt (og litt brent) pepperkake. Det er såpass ille at jeg og Katinka gjerne begynner å nynne på Pepperkakebakersangen fra Hakkebakkeskogen når han er i nærheten. Dessuten blir jeg sulten. Magen min begynner å rumle. Helt seriøst. Tror ikke det er helt normalt. Bare følte for å dele det med dere. Jeg klarte forresten å ta bilde av Pepperkakemannen foran Josai her om dagen (OK, så det var ikke akkurat ham.. men det ligner veldig). Enjoy!
En kombinasjon av søvnmangel, shoppingmangel (å spare penger gjør meg definitivt ikke lykkelig) og Togmann-mangel (han har ikke dukket opp så ofte den siste uken) har i tillegg gjort meg en smule gretten, så jeg har hatt en tendens til å bjeffe litt de siste dagene. Katinka er vant til det by now, så hun bryr seg ikke sånn alt for mye, men det er mulig Cecilie ble en smule bekymret for at jeg skulle bite av henne hodet i går. Jeg publiserer derfor herved en offentlig beklagelse. I will try to live up to the Little Miss Sunshine nickname properly from now on! (Meeen folk som drar meg vekk fra Togmannen når han endelig dukker opp, bare ber om at Grumpy-Tonje skal stikke hodet frem. Ja, jeg sikter til dere, K-ko og C-ko).
Jeg skulle gjerne ha skrevet milelange, superinteressante blogginnlegg om hva jeg egentlig bedriver dagene mine her, men jeg er redd for at det hadde vært enda mer kjedelige innlegg enn dette. Så dere får bare overleve med mine tvilsomme skriblerier helt til jeg faktisk har noe spennende å rapportere.
Takk til alle som kommenterte på forrige innlegg, forresten. Aggresjon var tydeligvis rett metode. Jeg regner med at dere ikke svikter meg denne gangen heller..? Men hvor blir det av alle kommentarene fra Norge? Stine, I'm counting on you this time, OK!?
5 kommentarer:
K-ko vil si hun heller vil gå til toget litt før tiden enn å sitte på en hard murkant i håp om at Togmannen kanskje muligens vandrer forbi en gang til.
...hvilket Little Miss Sunshine nickname? Vi vet alle at dette er en umulig oppgave for deg Ton-ton.
Pepperkakemannen, der er du jo! Jeg har savnet de sånn de siste timene!
Virker som det er flere av nordmennene som er gretne for tiden, det er litt kjett egentlig, men jeg kjenner at jeg er det selv, irrirterer meg litt over at jeg går rundt og er irritert uten at jeg har noe å irritere meg over :P
Ahg, blir så godt å bli ferdig med første time i morgen. Agh om jeg hører mer om amerikanske utvekslingselever nå så tror jeg at jeg kommer til å spy litt inni meg selv..
umm, jeg skjønner ikke hvordan noen kan ligne på en pepperkake :Ø !!?
Ta et ekte bilde av han vær så snill :) jeg må se!
Hørte frk Tonje var enda sprøere i bloggen sin enn Katinka? Tror jeg må lese hele Tonjebloggen for å få det bekreftet, det siste innlegget var da normalt nok. Katinka virker (hysj, ikke fortell det videre) atskillig mer sprø.
Vi er tilbake rett etter reklamepausen..... stay tuned.
Erling André (global spy)
Haha, kjempebra, ble jeg skikkelig nysgjerrig på pepperkakemannen (enda jeg tror jeg klarer meg foruten et ordentlig bilde, egentlig...).
Gretten kan man fort bli når man må skrenke inn på hobbyer som shopping :P Og stalking da, så klart, er jo en essensiell del av hverdagen. At stalkerobjektet ikke kan skjønne at han må kunne finnes hver dag, altså ;)
Legg inn en kommentar