Plaskeregn!

Til tross for at det allerede er oktober, er det fremdeles forholdsvis varmt i gode, gamle Togane. På en god dag kan vi sprade rundt i shorts og T-skjorte mens svetten renner i strie strømmer. Dessverre er oktober i Japan (i alle fall i følge læreren vår) en regnmåned, så vi kan bare belage oss på at det kommer til å plaskeregne mer enn det blir sol. Dette faller selvfølgelig ikke helt i god jord hos oss i "fjortisklubben" (som består av meg, Katinka og Cecilie), siden det da vil gå utover det vi liker å kalle sightseeing (som egentlig bare er å sikle over alle heitingene som går forbi oss der vi sitter på benken og ser patetiske ut.). Det er liksom ikke like fristende å sitte der i øsende, pøsende regnvær.

Ellers er dagene ganske så like for tiden. Jeg står opp, spiser frokost (som regel ristet brød med syltetøy), tar toget til skolen (er jeg heldig, er Togmannen på toget), har undervisning (forsåvidt ganske så kjedelig), spiser lunsj (der jeg må sitte og se på at Katinka og Cecilie får sin daglige dose Hårmannen/Playboy), mer undervisning, sightseeing på benken (der jeg som regel får min dose Togmannen), ta toget til Togane, handle middag på Sunpia, spise middag, sitte ute og internette/være sosial, sove. Helgene er selvfølgelig litt annerledes, men du forstår poenget.

Jeg fikk forresten endelig speaking partnere forrige fredag. That's right; partnerE! Jeg fikk nemlig to. Han ene (Yohei, 18) har jeg ikke snakket noe særlig med siden den første, pinlige lunsjen, men han andre (Ikuma, 19) har jeg spist lunsj med et par ganger i ettertid også. Han er nemlig venn med Katinkas samtalepartner, så da er ingen av oss alene med hverandre. Det blir nok av pinlig stillheter uansett. Heldigvis har Ikuma og Take (Katinkas samtalepartner) en veldig utadvendt venn, som pleier å stjele hele showet i lunsjen, og kutte litt ned på den pinlige (jeg er veldig glad i det ordet i dag) jeg-vet-ikke-helt-hva-vi-egentlig-skal-snakke-om-tiden. I går lærte vi ham å snakke litt norsk. Forhåpentligvis går han nå rundt omkring på skolen og sier ting som "jeg er berømt" eller "jeg går med strømpebukser på dagtid".

Og til dere alles store glede må jeg jo selvfølgelig komme med litt Togmannen-oppdateringer. (Stine, jeg vet du blir overlykkelig nå!) I går var nemlig en meget god dag på det punktet, men jeg skal spare dere for alle de kjedelige detaljene. Det var mye sikling på nært hold, i alle fall. Togmannen må seriøst være den peneste fyren jeg har sett i hele mitt liv, selv om Katinka mener ansiktet hans er litt funky. So not true! I morgen har vi bestemt oss for at det er Den Store Øyekontakt og Smile-dagen. Utfordringen er å møte blikket til våre respektive sikleobjekter, holde blikket dems en liten stund og smile. Should be interesting. Jeg vedder på at ingen av oss tør å gjennomføre det. Whatever. En liten utfordring nå og da skader ikke.

Det blir et kort innlegg uten bilder i dag. Jeg har ikke tatt noe særlig nye bilder siden sist, så dere får bare vente med å se flere bilder fra dagliglivet i Togane. Jeg har to prøver i morgen jeg må lese til, og jeg blir litt smådistrahert av at Cecilie sitter rett ovenfor meg og skriver søte beskjeder til og om Playboy (som han selvfølgelig ikke får lese) på whiteboard-tavlen til Yong. See you later, alligator!