I random rekkefølge.
1) 0 kommentarer på bloggen: Det er utrolig demotiverende å skrive lange blogginnlegg, for så å oppleve at ingen tar seg bryet med å skrive en kommentar. Hadde dette vært en offentlig blogg hadde jeg selvfølgelig aldri turt å klage på leserene på denne måten, men siden jeg kjenner dere alle (tror jeg i alle fall) synes jeg virkelig dere kan ta dere tiden til å skrive en biiiiiitteliten kommentar en gang i blant. Det er kjedelig å ikke få noen, og det føles litt som om ingen setter pris på at jeg tar med tid til å oppdatere om livet mitt i Japan. Greit nok, jeg skjønner at all masingen min om Togmannen kan bli litt vel mye, men still.. kommentarer = evig loooove fra meg til deg!
2) Paranoide, japanske naboer: Og ja, jeg sikter til deg, gale politikerdatter-jente i A-206. Selv om folk sitter utenfor leilighetene i store grupper sent på kvelden (det kalles å være sosial! Har du hørt om det?), betyr det ikke at de har spesielt lyst til å kaste seg over deg, for så å rane, voldta, drepe deg og dumpe liket ditt i nærmeste ikke-eksisterende søppelkasse. Selv om folk ikke er japanere betyr det ikke at de er noen trussel mot deg og ditt vedkommende. Det er ingen vits i å klage til din tydeligvis mektige politikerpappa, og få ham til å sende inn klager til skolen på dine vegne. Du kan ikke være helt god i hodet. Hva gjør du inne på det rommet ditt hele dagen uansett? Bare studerer? Skaff deg et liv, liksom...
3) Den lille, onde alven: Jeg blåser i om alle andre synes han er søt. Han er ikke søt. Han ser ond ut. Øynene hans er små og stikkende, og han går som om han har fått en pinne stukket opp visse steder man ikke burde stikke pinner. Jeg tror dessuten han propper hodet til Togmannen fullt med propaganda. Han virker som typen til å gjøre sånt. Æsj. Liker ham ikke. Evil, I tell you!
4) Brunemannen: Hvorfor i all verden smører du inn ansiktet ditt med et tykt lag med brunkrem, Brunemannen? Du er brun nok fra før, anyway, og jeg tviler på at det finnes den ting i verden som kan gjøre deg det minste tiltrekkende uansett. Hvorfor kan du ikke forstå at jeg, Katinka og Cecilie ikke liker deg, Brunemannen? Er du virkelig så dum som du ser ut, Brunemannen? Det er ikke spesielt morsomt å se deg sitte på benken "vår" hver dag for tiden. Hvorfor forsto du ikke at vi ikke vil ha noe med deg å gjøre den gangen du prøvde å snakke til oss, og vi avviste deg blankt? Og stalking er vår greie! Ikke følg etter oss til stasjonen lenger. It creeps us out.
5) Brillemannen: Altså, selv om jeg (i et øyeblikk av godhet) ga deg mailadressen min for flere uker siden (for så å forandre på den samme kveld), etter å ha vekslet to ord med deg, betyr det absolutt ikke at jeg er interessert. Brillemann, det hjelper ikke hvor mange ganger du ringer meg. Jeg liker deg ikke. Jeg kommer ikke til å ta telefonen om du så ringer meg tusen ganger. Slutt! Når har jeg oppmuntret deg eller vist interesse ovenfor deg? Riktig, ALDRI! Slutt å prøve å kontakte meg, og prøv å finne deg noen som virkelig vil ha deg. Jeg tviler på at det blir en lett jakt, men hey - er det håp for Joseph, er det sikkert håp for deg også. Kanskje.
6) Rare, japanske helseregler: Hva skjer med dette landet? Er det virkelig ikke mulig å selge mat på en vanlig skolefestival uten å måtte levere inn en avføringsprøve (ew, ew, ew) for å bevise at man ikke har alskens smittsomme og livsfarlige sykdommer? Vi gjennomgikk jo grundige helsesjekker før vi kom til Japan, og alle legene konkluderte med at vi er friske og raske som bare det. Det er jo ikke akkurat som om vi planlegger å åpne en gourmetrestaurant eller noe. Herregud, jeg blir så irritert.
Jeg er et fornøyd og positivt menneske.
lørdag 18. oktober 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
8 kommentarer:
Nuuuu. En stalker-brillemann. DET er litt creepy... bytt nr?XD Som om det er det letteste å gjøre i Japan
Hei! Dette er ein kommentar! Hei!
hmm, jeg vet hva du mener med kommentarer, jeg har snart skrevet 400 poster på bloggen min, og hittill er jeg kansje oppe i 10 kommentarer, tror nok det er litt for mye forlangt, tydeligvis..
Vel, en kan jo si at siden hun ikke klarte å bli kvitt oss, har hun ihvertfall klart å få oss til å ikke kose oss og ikke like oss, så vel gjort kan man si
wow, ringer han deg? uwæ, til og med jeg vet når jeg må gi opp :P håper det går over en gang da ;)
Så skal jeg i det minste prøve å bli flinkere til å kommentere, kose seg, forresten, fått nett enda?
Brillemann som stalker deg? Din beskrivelse av han får vedkommende til å høres ganske skummel ut. Og brunemannen? Fyr som smører seg med massevis av brunt krem (de kalles for ganguro eller noe, hvis jeg ikke tar feil)? Jeg har aldri skjønt meg på slike typer, men akkurat denne personen virket ganske...irriterende.
Og ja, så irritert på naboen over meg. Jeg kan ikke si så mye om henne siden jeg ikke har lagt merke til henne, og at jeg ikke har hørt noe støy etter klokka 21 på lenge. For alt jeg vet, så kan det være hennes "innflytelsesrike" politikerpappa som har blåst klagene opp til uante dimensjoner.
Og uh, jeg pleier bare å lese bloginnlegger. Men skal prøve og svare hvis jeg har noe fornuftig å skrive. :p
Dette innlegget var genialt, så jeg må også benytte anledningen til å slenge inn en liten kommentar. Den lille, påståtte onde alven er og blir søt. Synes forøvrig han kan farge håret sitt ordentlig rosa, og ikke bare kjøpe sånn farge som går ut etter et par vask og blir skittenrosa eller hva man nå enn skal kalle det.
Når det gjelder visse naboer, hva kan man gjøre? Jo, legge avføringsprøvene våre som vi plutselig ikke trenger lenger i postkassa hennes. Kanskje hun tar hintet.
Aner vi et hint av amperhet her, Ton-ton?
Du som er Little miss Sunshine?
Bwahaha, må bare si jeg er med på Vibekes plan angående frøken anti-gaijin. Og at alven bare er søt. Mistenker du bare er grønn av misunnelse fordi han er så mye nærmere Togmannen enn deg.
Noe sier meg at du hadde et lite anfall av frustrasjon på gang her? ;)
Har lagt til bloggen din på lista mi nå, så skal prøve å følge med;)
Legg inn en kommentar