Kalde kvelder og karaokemoro!

Det begynner å gå mot kaldere tider her på den andre siden av jordkloden også. De varme dagene vi opplevde i begynnelsen føles nå bare som fjerne minner fra svunne tider. En airconditioner der varmefunksjonen ikke vil fungere ordentlig har også fått min engang så behagelige leilighet til å føles mer som et isslott, og ikke et sted jeg kan søke tilflukt fra den kjølige temperaturen utenfor. Foreløpig fungerer det forholdsvis greit å pakke seg inn i lag på lag med klær, men hvis dette fortsetter blir jeg nødt til å si i fra til skolen. Jeg fryser. Jeg liker ikke å fryse. Hadde det ikke vært for det faktum at jeg har jernhelse, så hadde jeg sikkert vært halvdød av lungebetennelse allerede.

Noe som alltid er en slager, kaldt eller ikke, er de ukentlige (i alle fall pleide de å være det) turene på Shidax for å nyte litt billig alkohol og mer eller mindre vakker sang fra både en selv og andre. Karaoke må være den mest brilliante oppfinnelsen noensinne. På lørdag var jeg, Katinka, Cecilie, Yong, Ingrid og Inger der, og hadde en festlig kveld med drinker som var en hel del sterkere enn vanlig. Hvem enn det nå var som blandet drinkene våre den kvelden; tusen takk! We owe you one!

Jeg var til og med så sneaky at jeg filmet de glade sangfuglene, og jeg har bestemt meg for å dele det med alle som roter seg inn på bloggen min. Jeg regner med at det ikke er så mange fremmede uansett. Det er med fare for mitt eget liv og helse jeg gjør dette, så dere får værsågod å sette pris på det (og nei, jeg vet ikke hvorfor det dukker opp to vinduer/bilder under der):



Ellers er det ikke så mye nytt og spennende å fortelle om livet i Japan. Timene er fremdeles ensformige, vi benytter fremdeles enhver sjanse vi har til å sikle over diverse hotties (Togmannen!), og vi spiser fremdeles gjerne mat fra ferdigmatdisken på Jusco. Jeg kunne nesten solgt bestemoren min for et ordentlig, hjemmelaget måltid, men siden det ikke akkurat er lovlig (og bestemor forsåvidt befinner seg på den andre siden av kloden), får jeg heller bare forbanne mine egne ikke-eksisterende kulinariske talenter.

(Ja, mamma. Det var en spøk. Slapp av. Jeg er fullstendig klar over at salget av bestemor ikke engang hadde innbrakt en pakke egg.)

(...spøk igjen. Don't hate me.)

I dag utforsket imidlertid jeg og Katinka nye områder, da vi stakk nesene våre nedi frysedisken med mikrobølgeovnmat på Jusco. Hittil har jeg vært en smule skeptisk til mikromat, men min plutselige lasagne-craving satte all skepsisen til side. Og har du sett? Mikrobølgeovn-lasagnen var faktisk overraskende god. Greit, konsistensen var litt merkelig, men smaken var det ikke mye å utsette på. Den var fremdeles ikke like god som hjemmelaget lasagne, men man kan jo ikke få alt her i livet heller. Bottom line is: Jeg har plutselig fått en haug med nye middagsalternativer. Og det er jo noe å rope hurra for, er det ikke?

Morgendagen bringer nye utfordringer. I et svakt øyeblikk skrev jeg og Katinka oss opp på listen over mennesker som skal dra å besøke en lokal barneskole. Vi vet jo alle hvor glad jeg er i barn. Jeg angrer litt nå, men hvem vet.. det kan jo bli gøy. Forhåpentligvis er barna over siklestadiet, og i stand til å tørke vekk snørr på avveie. Jeg krysser fingrene.

Jeg synes forresten det har vært ekstremt dårlig med kommentarer i det siste. Skuffende. Så vanskelig er det vel ikke? Pretty please? *puppy eyes*