Om bajsedager og hyggelige overraskelser!

Vi har alle hatt dem. Dager der det føles som om universet hater oss, og at alle og enhver gjør sitt aller beste for å ødelegge livene våre. Som regel er det bare paranoiaen som snakker. Allikevel er det ikke spesielt hyggelig hverken for deg selv eller personene rundt deg når du opplever en slik bajsedag. For min del kom den i går.

Dagen begynte forsåvidt ikke noe spesielt annerledes enn alle andre dager, og det var ingenting som tydet på at den skulle bli så mye verre heller. Så feil kan man ta. Jeg kan ikke si hundre prosent sikkert hva det var som utløste min lille nedtur, men jeg satser på at det var en kombinasjon av trøtthet (jeg har tross alt sovet litt lite den siste uken), utmattelse og forventninger som får et brutalt møte med realiteten. Det siste høres forresten dramatisk ut. Så mye drama var det ikke. Jeg bare overdriver. Anyway, det var som Katinkas crappy Friday all over again, men denne gangen var det meg det gikk utover. På et tidspunkt hadde jeg bare lyst til å legge meg ned midt i kantinen og gråte. I'm such a little drama queen!

Da jeg kom hjem til leiligheten endte jeg opp med å sove i et par timer, og da jeg våknet så jeg plutselig litt lysere på ting igjen. Vi vet allerede at Grumpy-Tonje kommer frem når jeg er sulten eller eventuelt ikke får shoppet, så kanskje Emosjonelle-Tonje kikker frem når jeg er trøtt? I det minste følte jeg meg ikke som fullstendig crap lenger. Det hjalp også litt på humøret da jeg fikk en melding med en hyggelig, liten gave fra Cecilie. Klikk her for å smugtitte. Er han ikke søt?

Dagen i dag var mye bedre. Jeg fikk for en gangs skyld faktisk sove relativt tidlig, så jeg følte meg en smule mer uthvilt. Til tross for at det regnet ute (og jeg hater regn), klarte jeg å beholde en noenlunde positiv innstilling der vi trasket til stasjonen. Til tross for at det virket som om timene om mulig var enda kjedeligere enn vanlig, overlevde jeg uten å falle i søvn denne gangen også. Jeg gikk til lunsj med veldig lave forventninger, siden Togmannen (ja, selvfølgelig måtte jeg nevne ham i dag også) sjelden viser seg i kantinen i det hele tatt.

Men hva var det jeg så da jeg kom inn i kantinen? Et lite "toalettbesøk" bekreftet mine anelser; det var faktisk Togmannen. Det er det jeg kaller en hyggelig overraskelse. Han gikk relativt fort, men da vi litt senere beveget oss ut på benken i det strålende solskinnet (regnet hadde passert forlengst), kom han og en kamerat luskende. Det var egentlig ganske festlig. De så oss, gliste bredt, og spionerte på oss bak en søyle. Så beveget de seg bort langs muren, hele tiden mens Togmannens øyne og caps var synlige over kanten (og selvfølgelig.. rettet i vår retning). Jeg så selvfølgelig alle andre steder enn på ham, men Katinka fant hele situasjonen relativt spennende. I det minste vet jeg at Togmannen er nysgjerrig på oss, noe som i og for seg ikke trenger å være et dårlig tegn.

Jeg liker slike små, overraskende øyeblikk. De spicer opp hverdagen litt.

På kvelden spiste Katinka, Cecilie og jeg middag og dessert på Coco's. Jeg trodde kvelden var over, men der tok jeg skammelig feil. Katinka fikk mindre hyggelige nyheter hjemmefra, så for å muntre henne opp litt, endte vi opp med å begi oss ut på en liten spasertur en gang rundt klokken elleve på kvelden. Vi spaserte litt rundt i Togane, møtte på en drita full jente i en park, lekte litt på lekeapparatene i nevnte park, gikk gjennom Togane Ghost Town (eller Togane Shopping Town, som det vel egentlig heter), ble loset gjennom et veiarbeidsområdet av en hyggelig mann med blinkende vest, før vi endte opp på en parkeringsplass like i nærheten av leilighetene våre. Der satt vi og snakket om løst og fast i et par timer. Det var faktisk veldig koselig (om enn litt kaldt etter hvert). Må definitivt gjentas.

Kommentarer hadde vært fint. (Ellers blir jeg kanskje nødt til å hjemsøke dere)

You know you love me!
XOXO, Gossip Girl!

[Edit:] Universet prøver å gjøre opp for min crappy torsdag. Da jeg og Katinka skulle på Sunpia for å handle middag i dag, møtte vi på Togmannen rett utenfor senteret. Det er rettferdighet i verden.



Jeg tok forresten et par morsomme personlighetstester i dag. Resultatet stemmer overraskende godt. Jeg har fritidsproblemer. [/edit]