I say taco, they say taco!

Langhelgen ble ikke så veldig spennende. Den helvetes finanskrisen har gått hardt utover økonomien til oss stakkars utvekslingsstudenter, så jeg hadde rett og slett ikke råd til å gjøre noe veldig spennende. Tiden ble for det meste brukt foran min kjære PC-skjerm, der jeg for første gang på lenge lot meg selv synke ordentlig dypt ned i de asiatiske dramaenes herlige verden. Jeg skulle gjerne ha byttet det ut mot en lang og god shoppingrunde i butikkene (Vero Moda og H&M - how I miss thee), men som sagt.. man må finne underholdning som ikke koster noe.

Allikevel klarte jeg å lokke med meg Katinka inn i en klesbutikk på lørdag, en oppgave som har blitt mer og mer vanskelig ettersom finanskrisen sakte, men sikkert, spiser opp det engang så romslige budsjettet vårt. Siden jeg ikke akkurat hadde med meg så mange bukser/shortser/skjørt hit, tenkte jeg i utgangspunktet å finne meg en ny shorts. Sånn skulle det ikke gå. Klesbutikkens utvalg av shortser minner mest om noe jeg kunne funnet i bestemors klesskap. Men de hadde et stooort utvalg av jeans, så jeg tenkte "what the heck" og tok med meg et par av ubestemmlig, japansk merke inn i prøverommet. Jeg forventet det vanlige. Du vet, passe i livet, løs over baken og lårene.. same old story over and over again. Jeg har ikke jeanskropp. Men til min store forbauselse passet buksene perfekt. Halleluja! Japanske bukser er tydeligvis redningen for oss som ikke er velsignet med J.Lo'ske attributter.

(Sorry for den lange fortellingen om mine nye bukser, men jeg vet det finnes jenter der ute som kan forstå gleden min. Det er ikke lett å finne et par jeans med riktig passform!)

I går tok jeg og Katinka også turen til Jusco for å handle mat, siden det heftige regnværet satte en brutal stopp for våre utforske-området-bak-Sunpia-og-håpe-på-å-få-et-glimt-av-våre-respektive-menn-planer. Mens vi trasket mellom hyllene, fikk vi begge en ubeskrivelig taco-craving. Vi saumfarte hyllene etter ingredienser, og what do you know? Heeelt nederst i en hylle, nesten ute av syne for våre nærsynte øyne, lå en pakke med tacoskjell+krydder+saus fra Old El Paso. Endelig mat vi kjente igjen! Gleden var til å ta og føle på. Ikke engang det grusomme regnet kunne sette en stopper for lykkerusen vi følte (eller.. jeg følte den i alle fall) på veien hjem. Det var nesten så jeg hoppet bortover veien og sang "taco, taco, taco" om og om igjen. Og tenke seg til; jeg er faktisk ikke en helt håpløs kokk, så middagen ble overraskende god! Yummy!

Dagen i dag opprant med strålende solskinn, men til tross for det var det egentlig ganske kaldt. Togturen var kjempekjedelig. Til og med Piercingmannen klarte å rømme fra oss i dag. I japansktimene moret jeg og Katinka oss med å prøve å komme på potensielle fantasifulle arbeidssteder til å bruke i øvelsessetningene våre, men endte av en eller annen merkverdig grunn opp med enten å skrubbe toalettene på McDonald's, selge kroppene våre på et gatehjørne eller jobbe på hostessklubb, noe vi regnet med at lærerene ikke ville sette videre stor pris på. Så vi holdt kjeft.

Lunsjen var nok et brutalt møte med min nye Togmann-frie hverdag. Han er ikke i kantinen så ofte, så ser alt for lite til ham om dagen. Typisk. Katinka, derimot, ble en smule skremt over at alle vennene til Hårmannen satt på rekke og rad bortover langs bordet (alle på samme side), med utsikt rett mot.. du har sikkert gjettet det.. oss. Enten snakker vi tilfeldigheter, ellers er vi mer fascinerende enn vi er klar over. Dessverre for Høye Kvisemann og Brølle er de ikke videre tiltrekkende. I'm sorry, but it is the truth. Fra nå av kan dere sette dere slik at Katinka har fin utsikt til sin utkårede hver dag. Thank you very much in advance.

I det minste fikk vi skrevet ned de fleste forberedelsene til den muntlige prøven vi skal ha på torsdag. Hurra for effektivitet!